Hjem
Centre for Cancer Biomarkers
Kreftforeningens 2017-tildeling

Støtte fra Kreftforeningen til tre av CCBIOs forskningsprosjekter

Kreftforeningen delte mandag 6. november ut nær 55 millioner kroner til forskere ved UiB og Haukeland universitetssykehus, derav 23,2 millioner til forskningsprosjekter ved CCBIO.

Tildeling fra kreftforbundet
Rektor Dag Rune Olsen, adm.dir. Eivind Hansen ved Haukeland universitetssykehus, dekan Per Bakke ved det Medisinske fakultet og Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, sammen med prosjektlederne som mottar årets støtte ved UiB, James Lorens, Eivind Valen, Stian Knappskog, Bjørn Tore Gjertsen, Martha Chekenya, Camilla Krakstad og Per Lønning.
Foto/ill.:
Kreftforeningen

Hver høst deler Kreftforeningen ut millioner av kroner til ulike forskningsprosjekter. I 2017 fordeles 173,8 millioner kroner på 26 ulike prosjekter. Av disse får forskningsmiljøer på Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus 54,7 millioner kroner, fordelt på syv forskningsprosjekter. Tre av disse tilhører CCBIOs forskningsmiljøer: 

  • CCBIO Principal Investigator James Lorens: (Betydningen av AXL for) kommunikasjonen mellom kreftceller og immunceller -grunnforskning (basale studier) med klinisk relevans. (6 mill. NOK.)
  • CCBIO Junior Associate Investigator Camilla Krakstad: Nye behandlingsstrategier ved livmorkreft. (9,2 mill. NOK.)
  • CCBIO Principal Investigator og Co-Director Bjørn Tore Gjertsen: Utvikling av ny målrettet behandling (mot CSF1R/FLT3) ved akutt leukemi. (8 mill. NOK.)

James Lorens' prosjekt gjelder nye metoder skal gi bedre behandling av aggressiv kreftsykdom som er motstandsdyktig mot immunterapi. 

Kroppens immunsystem har en unik evne til å patruljere kroppen og fjerne muterte celler og kreftceller. Kreftcellene har imidlertid mange ulike måter å påvirke immuncellene på slik at de kan unngå å bli angrepet og utslettet; de kan endre både seg selv og sitt nabolag, og de kan sende en rekke signaler til immuncellene som kan hindre dem i å gjøre en effektiv jobb

Prosjektet studerer en faktor i kreftceller som bidrar til å hindre angrep fra immunceller. Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til utvikling av nye behandlingsmetoder for forebygging og behandling av aggressiv kreftsykdom som er motstandsdyktig mot eksisterende immunterapibehandling.

Camilla Krakstads prosjekt går ut på undersøkelse av forandring i svulstene, og kan gi mer individuelt tilpasset behandling. 

Livmorkreft er en av de vanligste kreftformene som rammer kvinner. Forekomsten er økende, dels på grunn av forlenget levealder, men kreftformen er også sterkt forbundet med overvekt og øker dermed i takt med at overvekt blir et økende problem.

Selv om prognosen for de fleste pasienter er god, finnes det få behandlingsalternativer dersom kreften har spredd seg, og ved spredning vil få helbredes.

Prosjektet studerer forandringer i kreftsvulster og deres betydning for sykdomstype, forløp og behandling, og om disse er anvendelige mål for ny behandling. Arbeidet innebærer omfattende kartlegging av forandringer både i mor- og spredningssvulster. Nye identifiserte mål for behandling i spredningssvulstene vil bli undersøkt videre i avanserte sykdomsmodeller der effekten av nye medikamenter testes ut.

Funnene fra testingen vil gi bedre grunnlag for å velge medikament for videre utprøvende pasientbehandling. En klinisk studie av nye markører vil undersøke om disse kan benyttes i daglig rutine for å velge optimal kirurgisk behandling for pasientene. Det overordnede målet er å finne frem til bedre og mer individuelt tilpassete former for behandling ved livmorkreft.

Bjørn Tore Gjertsens prosjekt fokuserer på en mest mulig effektiv presisjonsterapi ved å knytte sykdomsmodeller, diagnostikk og behandling tettere sammen.

I Norge har vi omtrent 150 nye tilfeller av akutt myelogen leukemi (AML) i året og gjennomsnittsalderen når sykdommen oppdages er 70 år. Mindre enn 20 prosent av pasientene lever lengre enn tre år.

Prosjektet har som målsetting å utvikle en mest mulig effektiv presisjonsterapi for AML-pasienter, ved at sykdomsmodeller, diagnostikk og behandling knyttes tettere sammen.

Nye teknikker som tillater 30-40 målepunkter per celle – i millioner av celler – gjør det mulig å følge kreftcellene til hver pasient nøye under behandling, og justere behandlingen tidlig, og dermed gi et mer kronisk forløp.

Vi gratulerer alle tre forskningsgruppene!

Les mer: 

Artikkel på UiB Aktuelt: Nær 55 millioner til kreftforskning i Bergen

Kreftforeningen: Forskningstildelingen 2017