Hjem
Arkeologi

Temaomtale ARK122

Metall og teknologi: Jernalderens metallhåndverk i Skandinavia

Bronsestøping
Foto/ill.:
Marie Amundsen, IAKH, UiO

Hovedinnhold

I Skandinavia beskrives tiden fra omkring år 500 f.Kr til 1050 e.Kr som «jernalderen». I denne delen av forhistorien fikk jernet enormt stor betydning for samfunnsutviklingen. Introduksjonen av det nye metallet gjorde at makten i samfunnet kom på nye hender, og samfunnet endret seg i takt med nye maktstrukturer, tanker og skikker. Jernet var likevel ikke det eneste metallet i jernalderen; finmetallene fra bronsealderen var fortsatt viktige, som bronse, messing, sølv, gull, tinn og kobber. Metallene ble omdannet til gjenstander, som våpen, smykker og redskaper. De var til stede i alt fra høvdingens praktsverd og kvinnenes ovalspenner til naglene i Osebergskipet, snekkerens hammer og trellens lenker. Metallteknologien var svært betydningsfullt for jernaldersamfunnet – og for dagens arkeologer. Av alle ting som fortidens mennesker laget, er metallgjenstandene blant de som oftest har overlevd til i dag, og de har derfor hatt en stor plass i arkeologiens historie og utvikling.

Dette emnet er en introduksjon til metallhåndverket i jernalderens Skandinavia og vil utforske noen sentrale spørsmål som: Hvilken innflytelse hadde metallene på samfunnet? Hvilken status og posisjon hadde smedene? Hvordan laget smedene gjenstander av metall? Og: hvordan kan vi som arkeologer studere fortidens metallhåndverk?

Over en rekke forelesninger vil emnet ta for seg metallhåndverk fra førromersk jernalder til vikingtid, samt teoretiske begreper og metoder. Emnet vil også ha to praktiske seminarer der studentene vil få være med på støping i bronse og fremstilling av jern, utført slik det ble gjort i jernalderen. Eksamenen vil være en 5-dagers skriftlig hjemmeeksamen.