Den post-analoge tilværelsen

Den postanaloge tilværelsen

Det er mange postive sider ved samfunnsutviklingen og digitaliseringen som kunne vært adressert i teksten under, men i det følgende skal vi se noen glimt fra det man kan kalle den post-analoge tilværelsen.

Den post-analoge tilværelsen adresserer hvordan samfunnet fra 1980-tallet gradvis har endret seg som følge av et mer tydelig risikofokus i samfunnet, mer fysisk inaktivitet blant barn og unge samt hvordan den teknologiske utviklingen har påvirket denne post-analoge tilværelsen.

Allerede på 1990-tallet kunne man se konturene av det vi i dag omtaler som en digital revolusjon, hvor skjermene stadig tok større plass både i hjemmet og i det offentlige rom. De mange diskursene om dette temaet, også fra et mer samfunnsanalytisk perspektiv, illustrerer tydelig hvordan økt skjermtid, fysisk inaktivitet og et gjennomgripende risikofokus gradvis har blitt en del av hverdagen gjennom de siste tre tiårene, og hvordan dette har preget samfunnsutviklingen på en grunnleggende måte. Disse perspektivene peker både på en rekke positive sider ved digitaliseringen, men reflekterer også en stadig sterkere bekymring for hvordan teknologi ikke bare endrer atferdsmønstre, men også hvordan den påvirker utdanning, fritid, sosial interaksjon og vår opplevelse av hva det innebærer å leve et aktivt liv.

Vår forskningsgruppe DLC og forskningssenter DLCAIC (Hva er Digital Learning Communities Artificial Intelligence Centre (DLCAIC)? | Digital Learning Communities | UiB) har drevet forskning på skjermtid, sosiale medier og mobiltelefoni fra et utdanningsperspektiv siden 2008. Og for eksempel det siste året har vi bidratt på seminar om dette temaet sammen med Lena Lindgren (Fellesskap i en digital tid - Fellesskap i en digital tid - Nesodden bibliotek), seminar ved norsk Barnebokinstitutt (Hvor kunstig er kunstig intelligens? - Barnebokkritikk.no), seminar om dette temaet ved Microsoft AI (Canada), bidratt med intervju for det britiske utdanningsdepartementet (About us - Open Innovation Team - GOV.UK) og i tillegg er skjermtid, sosiale medier, mobiltelefoni og læring en av våre fem arbeidspakker i vår KI-søknad til  Norges forskningsråd. I tiden fremover skal vi adressere dette temaet ut fra forskjellige diskurser og perspektiv.

Referanser til forskningsrapporter, artikler, kronikker og reportasjer med relevans for skjermtid, internett og sosiale medier (1998-2025):

Verdens Gang (1998). Ekstremsport og jakta på det gode liv. Kronikk, 21. juli.

Sunnmørsposten (1999). La skituren bli positiv for borna. Reportasje, 31. mars.

Krumsvik, R. (2001). Vår sosialt konstruerte risikokultur. Kronikk, Aftenposten, 15. Juli.

Krumsvik, R. J. IKT i det nye læringsrommet. Delrapport 2. ITU, Universitetet i Oslo. Krumsvik, R.J. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Universitetsforlaget. https://www.akademika.no/pedagogikk-og-samfunnsvitenskap/pedagogikk/skulen-og-den-digitale- laeringsrevolusjonen/9788215005638

Krumsvik, R. (2006). The digital challenges of school and teacher education in Norway: Some urgent questions and the search for answers. Education and Information Technologies, 11, 239-256.

Krumsvik, R. (2007). Digital danning. Verdens Gang, 3. Juli.

Krumsvik, R.J., Ludvigsen, K. & Urke, H.B. (2011). Klasseleiing i vidaregåande opplæring. Forskingsrapport. Universitetet i Bergen

Krumsvik, R. J. (2011). Den digitale lærer. Pedlex. Oslo. https://bibsok.no/?tnr=10214876

Krumsvik, R.J. (2012). Digital dannelse og skjermtid. På Høyden. 27. september.

Krumsvik, R.J., Egelandsdal, K., Sarastuen, N.K., Jones, L. & Eikeland, O.J. (2013). Sammenhengen mellom IKTog læringsutbytte (SMIL) i videregående skole. Forskningsrapport. Kommunesektorens organisasjon (KS) og Universitetet i Bergen.

Krumsvik, R.J. (2013). Digital skilje i skulekvardagen. Bergens Tidende, https://www.bt.no/btmeninger/i/k8V9Q/digitale-skilje-i-skulekvardagen

Krumsvik, R.J. & Jones, L. (2015). Klasseleiing i teknologirike klasserom i vidaregåande opplæring (Rogalandsstudien). Norsklæreren, 3, 36-50.

Krumsvik, R. J., Jones, L. Ø., Øfstegaard, M., & Eikeland, O. J. (2016). Upper Secondary School Teachers’ Digital Competence: Analysed by Demographic, Personal and Professional Characteristics. Nordic Journal of Digital Literacy, 11(3). doi.org/10.18261/issn.1891-943x-2016-03-02

Krumsvik, R.J. (2018). Hva er det med Facebook som har gjort det så populært at vi deler det aller meste? Kronikk, Dagbladet. 7. Mai.  Krumsvik, R.J., Jones, L., O-J, Eikeland, Røkenes, F.M., Hoydal, K. & Solstad, S. (2020). Digital competence and digital inequality in upper secondary school. A Mixed Method Study. I S.Doff, J. Pfingsthorn (Eds.), Media Meets Diversity @ School. Wie kann Lernen und Lehren in der digitalen Welt unter den Vorzeichen von Diversitat gelingen (s. 215–236). WVT Wissenschaftlicher Verlag.

Krumsvik, R. J. (2023). Usikker forbindelse mellom skjermtid og psykisk helse. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 5 (60), 321-323.

  Krumsvik, R. J. (2023). Kan kunstig intelligens gi oss en bedre forståelse av sammenhengen mellom sosiale medier og psykisk uhelse? Psykologisk.no. Kan   kunstig intelligens gi oss en bedre forståelse av sammenhengen mellom sosiale medier og psykisk uhelse? (psykologisk.no)

Krumsvik, R. J. (2023). Må vi skjerme oss for skjermen Psykologisk.no: Må vi skjerme oss for skjermen? (psykologisk.no)

Krumsvik, R. J. (2023). Usikker forbindelse mellom skjermtid og psykisk helse. Tidsskriftet for Norsk Psykologforening. Usikker forbindelse mellom skjermtid og psykisk uhelse | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)

Krumsvik, R. J. (2023). Screenagers, social media, screen time, and mental (ill) health. Nordic Journal of Digital Literacy, 18(2), 81– 84. https://www.idunn.no/doi/10.18261/njdl.18.2.1

Krumsvik, R.J. (2023). Digital kompetanse, KI, unges sosiale mediebruk, skjermtid og psykiske (u)helse. Digital kompetanse i KI-samfunnet (kap. 3, 155 -214 (69 sider)). https://cappelendamm.no/_digital-kompetanse-i-ki-samfunnet-rune- johan-krumsvik-9788202782030

Krumsvik, R. J. (2024). Generasjon Z, sosiale medier, KI, psykisk (u)helse og (ut)danning. Digitale Læringsfellesskap, UiB. https://www.uib.no/fg/dlc/44467/generasjon-z-sosiale-medier-ki-psykisk- uhelse-og-utdanning

Krumsvik, R. J. (2024). Hva vet vi om ungdommer, angst og mobil? Klassekampen (kronikk) (https://klassekampen.no/utgave/2024-05-30/hva-vet-vi-om- ungdommer-angst-og-mobil

Krumsvik, R. J. (2024). Generation Z, social media, AI, and mental (ill)health and education. Nordic Journal of Digital Literacy, 19(2), 112– 118. https://doi.org/10.18261/njdl.19.2.5

Krumsvik, R. J. (2025). Multitasking, mobiltelefoner og læring i klasserommet – hva viser kunnskapsgrunnlaget så langt? https://www.linkedin.com/pulse/multitasking-mobiltelefoner-og-l%C3%A6rin...