Produksjonsområdeforskrifta

Jeg skriver stor masteroppgave og er tilknyttet Havbruksprosjektet med Per-Harald og Sigrid, om rettslig regulering av havbruksnæringen. Problemstillingen min er hvilke krav som skal stilles til en forsvarlig saksbehandling i forbindelse med vedtak om nedjustering av produksjonskapasitet etter trafikklyssystemet, med særlig henblikk på kontradiksjonsprinsippet.

Trafikklys
Trafikklyssystemet er et regulatorisk styringsverktøy med formål om å skape forutsigbare rammebetingelser for oppdrettsaktørene, samtidig som Nærings- og fiskeridepartementet har adgang til å regulere næringen etter gjeldende miljønormer, for å ivareta disse kryssende hensyn. Trafikklyssystemet innebærer kort forklart at kysten er inndelt i 13 produksjonsområder hvor hvert produksjonsområde vurderes og måles etter gjeldende miljøindikatorer. Dagens miljøindikator er lakselusens påvirkning av vill laksefisk og estimert dødelighet ved den ville laksesmoltens utvandring til Atlanterhavet. Annethvert år fastsettes hvert område med enten grønn, gul eller rød farge, som i et trafikklys. Grønn farge betyr akseptabel miljøpåvirkning, gul = moderat og rød = uakseptabel. Ved grønn farge får aktørene tilbud om å oppjustere kapasiteten, ved gul forblir kapasiteten ved status quo, og ved rød farge forbys aktørene å utnytte produksjonskapasiteten med mer enn 94 % av tillatelsens pålydende, frem til neste vurdering 2 år frem i tid. 

Det vitenskapelige grunnlaget for trafikklyssystemet er kritisert fra faglig hold, og like før jul ga regjeringen Forskningsrådet i oppdrag å utrede det vitenskapelige grunnlaget for systemet. Dette datagrunnlaget er det reelle grunnlaget for departementets beslutning om hvilke områder som pålegges nedjustering. Det problematiske i denne sammenheng er en «lukket» prosess hvor næringsaktørenes kontradiksjon, herunder innsyns- og uttalerett om de faktiske forhold, er tilnærmet illusorisk. Dette på grunn av at kompetansegrunnlaget, akvakulturloven § 9 tredje ledd, fastslår at disse inngripende tiltak kan skje i «forskrift». Følgelig er det heller ingen klagerett og aktørene som er uenig i beslutningen må gå domstolens vei, som også er tilfelle. Den 8. februar er det berammet hovedforhandling over 2 uker i et gruppesøksmål mellom 25 oppdrettsselskap i produksjonsområde 4 (Nordhordland til Stad) mot staten v/departementet. 

Min forskning
Jeg skal undersøke om kravene til en forsvarlig saksbehandling er tilstrekkelig ivaretatt ved dagens system, som forutsetter at saksbehandlingsreglene for forskrift følges i forbindelse med vedtak om nedjustering av produksjonskapasitet. Det overordnede bakgrunnsteppe for diskusjonen blir avveiningen mellom rettssikkerhet og effektivitet på det spesielle område av forvaltningsretten som akvakulturnæringen er. Mer konkret vil jeg blant annet se på i) adgangen til å tolke § 9 utvidende, ii) analogisk anvendelse av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak, iii) om vedtaket de facto er et enkeltvedtak, og iv) om et og samme vedtak kan være forskrift for alle, men enkeltvedtak for noen. I tillegg er jeg også interessert i hvordan EU/EØS-rettslige krav til en forsvarlig saksbehandling, herunder kravet til good governance mv, kan påvirke vurderingen, som tolkningsmoment eller på andre måter. 

Gleder meg til en interessant og givende diskusjon med dere alle på fredag!