Hjem
Institutt for filosofi og førstesemesterstudier
Politisk teori

Er domstolens prøvingsrett nødvendigvis udemokratisk?

Espen Dragstmo, ph.d. student ved Det juridiske fakultet, UiB, er foredragsholder.

Bilde av forsiden på Grunloven (gammel utgave)
Illustrasjonsfoto

Utøvelse av prøvingsrett vil si at domstolen helt eller delvis setter en lovregel til side fordi den er i strid med Grunnloven. Bruk av denne kompetansen er altså bare aktuell der en lovregel og en grunnlovsregel tilsier gjensidig utelukkende løsninger på én og samme rettstvist (en motstridssituasjon). Et velkjent eksempel, som har vært oppe i Høyesterett flere ganger, er motstriden mellom  den grunnlovsvernede ytringsfriheten og straffelovens forbud mot det man gjere kaller hatefulle ytringer.

Mens lovregler er vedtatt av et demokratisk valgt Storting, utøves prøvingsretten av dommere som ikke er demokratisk valgt.  Man kan derfor spørre om det i det hele tatt er mulig å anse domstolenes prøvingsrett som demokratisk legitim. Svaret avhenger blant annet av hvilket demokratibegrep man legger til grunn og måten prøvingsretten blir utøvd på.