Hjem

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

Nyhetsarkiv for Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

In this volume, leading philosophers, medical doctors, and economists discuss different views on how to evaluate death and its relevance for health policy.
Humaniorastudentene er attraktive på arbeidsmarkedet og får uttelling for praksis gjennom utdanningen.
Mange er opptatt av rettferdig fordeling av goder i et samfunn. Men hvordan skal en slik fordeling skje? I denne boken blir vi presentert for en rekke mulige svar på nettopp dette spørsmålet. Boken diskuterer også hvilken rolle skattesystemet spiller når det gjelder fordeling av goder.
I mars 2019 er det igjen klart for to ukers intensivt studieopplegg om den greske antikkens historie. I Aten.
Sorin Bangu og Kevin Cahill får støtte fra Forskningsrådet til prosjektet 'Mathematics with a Human Face: Set Theory within a Naturalized Wittgensteinean Framework'.
Tenker hjernen? – Språk, menneske, teknikk er både et innlegg i aktuelle diskusjoner om menneske og maskin, evolusjon og intelligens og en påminnelse om at det 19. og 20. århundre bød på tenkning som vi i det 21. århundre verken har tenkt ferdig eller gjør klokt i å si oss ferdige med.
Med Roma som studiested kan UiB-studenter fordype seg i det antikke bylivet, våren 2019. 
Hva mener vi når vi snakker om tidsklemma? Hva er egentlig frihet? Hvor kommer skjønnheten fra? I høst starter en ny samtaleserie på Litteraturhuset, ledet av filosofiprofessor Espen Gamlund.
Et filosofisk blikk på dyr fra en som selv har erfaring med både katter og hunder og ikke minst er svært belest i filosofiens historie.
Forskningsrådet øker finansieringen av humanioraforskning i årene framover. På fire år skal andelen til humaniora opp fra tre til fem prosent av totalbevilgningene.
«Våre briller gir oss en unik evne til å se ting fra menneskets perspektiv. Og det gjør slettes ikke alle.» Les alumn Per-Arne Larsens tale til årets bachelorkandidater.
Gjennom en ny strategi for humaniora skal UiB løfte kvaliteten og styrke samfunnsrelevansen til de humanistiske fagene.
- Humanisten har innsikt i hvordan mennesket fungerer. Hvem kan klare seg uten slike folk? spør professor i litteratur og filosofi ved Duke University i North Carolina, Toril Moi.
10. og 11. mai arrangerte Forskergruppen for radikal filosofi og litteratur (LLE/IF) et seminar ved Det norske institutt i Roma om arven etter 1968 i samarbeid med Forskergruppen for subjektivering og senmodernintet (FoF), med Maurizio Lazzarato, Frida Beckman og Franco Berardi som inviterte hovedtalere.
– Ja, seier OL-forkjempar Kristin Vinje til NRK. – Nei, svarar kulturministeren. Filosof Espen Gamlund tek diskusjonen.
– Ved å stille spørsmål ved vante tanker og gitte sannheter kan vi få verdifull innsikt som gjør at vi reflekterer over livet på en ny måte, sier Marianne Frøystad Walderhaug. Hun har jobbet som fengselsfilosof de siste tolv årene. I samtalene med de innsatte prøver de å finne en vei ut av "robotmodus".
Denne antologien er en anledning til å oppdage eller gjen­oppdage den franske filosofen gjennom det engasjerte arbeidet med den deleuziske tenkningen som har pågått i flere år i det filosofiske miljøet i Bergen.
Digital kultur, arkeologi, filosofi og vitenskapsteori vil få nye internasjonale forskere til sine fagmiljø, finansiert av EU. Fagmiljøene ved Det humanistiske fakultet har fått fem av sju nye stipender til UiB i den rekordstore tildelingen fra Marie Curie-programmet.

Sider