Hjem
Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

Med tverrfaglig forskning som målsetting

Jeg vil si at det viktigste man lærer når man studerer filosofi ikke er hva man skal tenke, men hvordan man bør tenke. Med andre ord så lærer man seg logikk og metoder for kritisk tenkning som mer eller mindre kommer til nytte uansett hva man velger å gjøre etterpå.

Når jeg oppdaget at de grunnleggende problemstillingene som vitenskapen åpner døren til blir diskutert og forsket på i filosofien, ble filosofi et naturlig studievalg for meg.

Hvorfor valgte du å studere filosofi?

Jeg valgte å studere filosofi fordi jeg var interessert i "de store spørsmålene" som vi alle iblant funderer på. Jeg var (og er) også veldig interessert i ulike områder innenfor vitenskapen, og jeg innså ganske tidlig at vitenskapelig forskning ofte leder til spennende og fundamentale problemstillinger uten nødvendigvis å forsøke å besvare dem. Derimot viste det seg at de grunnleggende problemstillingene som vitenskapen åpner døren til blir diskutert og forsket på i filosofien, noe som gjorde at filosofi ble et naturlig studievalg for meg.

Hvilke andre fag/emner har du?

I løpet av filosofistudiene mine på Universitetet i Bergen så tok jeg også noen fag innenfor informasjonsvitenskap og medievitenskap. I tillegg til å jobbe som doktorgradsstipendiat holder jeg for øyeblikket på med en bachelorgrad i psykologi ved Universitetet i Tromsø. Jeg håper å kunne drive med tverrfaglig forskning i fremtiden, hvor både filosofien og psykologien kommer til nytte.

Hvor studerer/jobber du nå og hvordan har veien fra avsluttet grad til nåværende virke vært? 

Et par måneder etter at jeg ble ferdig med mastergraden min i Bergen fikk jeg en stilling som doktorgradsstipendiat og "early stage Marie Curie Researcher" i det EU finansierte filosofinettverket Diaphora på Stockholms Universitet. Studiene og arbeidet mitt etter Bergen har vært veldig givende, og jeg fikk god hjelp på veien av de ansatte ved FOF på UIB. Det var Ole Koksvik, som tidligere var postdoktor ved FOF, som anbefalte meg å søke på stillingen i Stockholm, og han gav meg flere gode tips og tilbakemeldinger på prosjektbeskrivelsen som jeg brukte i søknaden. Så for meg gikk overgangen fra filosofistudent på UIB til arbeidslivet helt smertefritt

Har du hatt nytte/glede av kunnskapene fra filosofistudiet i andre sammenhenger enn videre studier/forskning?

Her må jeg definitivt svare ja. Jeg vil si at det viktigste man lærer når man studerer filosofi ikke er hva man skal tenke, men hvordan man bør tenke. Med andre ord så lærer man seg logikk og metoder for kritisk tenkning som mer eller mindre kommer til nytte uansett hva man velger å gjøre etterpå. I tillegg er jo filosofi også veldig gøy! Personlig har jeg grublet på livets store (og små) spørsmål så lenge jeg kan huske, og da er det naturligvis veldig givende å tilegne seg ulike "verktøy" for å bedre kunne besvare dem, og det er noe filosofien i stor grad bidrar med å gjøre.

Har du noen råd til de som vurderer å studere eller studerer filosofi nå?

Det kommer litt an på hva man ønsker å bruke filosofien til. Hvis man ønsker en akademisk karriere, så vil jeg anbefale å jobbe systematisk og målrettet for å skille seg ut som en attraktiv kandidat for stillinger man kommer til å søke på. Et bra tips for å skille seg ut blant andre jobbsøkere til en doktorgradsstilling er å gripe mulighetene som byr seg underveis i studietiden. Det kan være å holde presentasjoner på konferanser, etablere gode kontakter med fremtidige kollegaer, og å disponere tiden godt.

Hvis man på den andre siden ikke ønsker en akademisk karriere i filosofi, så vil jeg anbefale å kombinere filosofistudiene med andre fag på en smart måte. Er man for eksempel interessert i matematikk, så kan man bruke de frie studiepoengene til å ta obligatoriske fag som inngår i en bachelorgrad i matematikk. Ellers synes jeg at man burde følge ens interesser og ta de fagene som virker mest gøy.

Vil du anbefale andre (særlig dagens unge) å studere filosofi, og evt. hvorfor/hvorfor ikke?

Generelt sett så tror jeg at folk flest kan ha nytte av å studere filosofi, så det vil jeg anbefale. Anbefalingen kommer dog med visse forbehold. Å studere filosofi kan være krevende i henhold til tid, men også på andre måter. Så om man ikke har noen planer om å bruke filosofien i en fremtidig jobbsammenheng, så er det strengt talt kanskje ikke nødvendig å bruke fem år på en master i filosofi. Studenten må selvsagt selv finne ut hvordan han/hun bør prioritere studietiden.

Men jeg mener virkelig at folk flest kan ha stor nytte av å studere litt filosofi. Når man studerer filosofi (og særlig da metodefagene) har man nemlig mulighet til å tilegne seg viktige egenskaper som enhver utdanning innenfor humanvitenskapelige fag burde kultivere. Her tenker jeg mer spesifikt på analytiske egenskaper som gjør det mulig å lese på et effektivt sett, ved å sammenfatte den viktigste og mest essensielle informasjonen i ulike tekster, å formulere solide resonnement og tankerekker, og å presentere dem, enten muntlig eller skriftlig, på en overbevisende måte. Kort sagt så kan filosofien hjelpe en til å bli en behendig og kompetent evaluerer, tenker, og formidler. Og dette har naturligvis stor nytteverdi uansett hvilken vei man velger å gå etter studiene.

Andre ting du mener er viktig å få med. 

Følg interessene dine, tenk fremtidsrettet, og våg å tenke farlige tanker.