Hjem
Institutt for filosofi og førstesemesterstudier
UiB alumni

Filosofiens relevans for politikk og samfunn

Filosofifaget åpner opp for å stille spørsmål hvordan ting bør være, ikke bare om hvordan ting er. For å lykkes på høyt nivå i faget må man lære seg å tenke selvstendig og kritisk.

Hovedinnhold

Jeg har lært veldig mye av filosofistudiene og mener faktisk filosofi er et svært relevant fag for arbeidslivet, fordi man lærer ferdigheter og måter å tenke på som aldri vil «gå av moten» eller kunne erstattes av en robot.

Hvorfor valgte du å studere filosofi?

Det tok meg litt tid å finne ut at filosofi var mitt fag. Fra en tidlig alder var jeg veldig interessert i politikk og samfunn, og var i mange år politisk nerd som brukte mye tid i diverse organisasjoner. Derfor valgte jeg først å studere statsvitenskap, og tok en bachelorgrad i det i Oslo.

Der hadde vi en del fag innenfor politisk filosofi. Det ble etterhvert tydelig for meg at det var de normative spørsmålene som interesserte meg mest. Hva bør forholdet mellom stat og individ være? Hvordan lager man et rettferdig samfunn? Hva er riktig når to tilsynelatende like viktige verdier kommer i klinsj med hverandre?

Måten man jobber med denne typen spørsmål innenfor filosofifaget passer meg godt. Man får lov til å stille spørsmål om hvordan ting bør være, ikke bare om hvordan ting er. For å lykkes på høyt nivå i faget må man lære seg å tenke selvstendig og kritisk. På ordentlig. Det handler ikke om hvor mye man kan huske av en tekst. Jeg er glad for at jeg tok statsvitenskap som grunnutdanning, men i de generelle statsvitenskap-fagene på bachelornivå var det mye pugging av fakta, og dette ga meg lite glede.

Jeg valgte og å ta mange frie emner i idéhistorie og endte opp med å skrive en ren politisk filosofi-bacheloroppgave.

Påsken rett før søknadsfrist til masterstudier gikk ut, husker jeg at jeg twitret noe om at jeg skulle ønske det var fantes et masterstudie i Norge i politisk filosofi. Han som seinere skulle bli masterveilederen min, Espen Gamlund, svarte meg, og sa at jeg burde sjekke ut masteren i filosofi på UiB. Og det gjorde jeg.  

Hva spesialiserte du deg i?

Siden jeg mangler bachelor i filosofi er det den praktiske filosofien jeg har kompetanse på – moralfilosofi og politisk filosofi. Jeg skrev masteroppgaven min om aktiv dødshjelp, og spurte om dette burde bli legalisert i Norge.

Da jeg holdt på med masteroppgaven var det nesten så jeg merket at hjernen min utviklet seg – jeg måtte virkelig vri den hver dag. Det var hardt og gøy på en helt annen måte enn noe jeg har gjort før.

Jeg har siden både skrevet om og deltatt i ulike debatter om tema.

Jeg er interessert i filosofiske spørsmål som er aktuelle for samfunnet, og gjerne liberale dilemmaer. Her mener jeg filosofien har en viktig rolle.

Hvor jobber du nå og hvordan har veien fra avsluttet grad til nåværende virke vært?

Mens jeg tok master i filosofi ved Universitetet i Bergen fikk jeg sommerjobb som debattansvarlig i Dagbladet, i 2017. Året etter fikk jeg samme jobb, og fortsatte i vikariat til vinteren 2019.

Siden har jeg jobbet som journalist i Khrono, som er en ledende nyhetsavis for og om høyere utdanning og forskning. Målgruppen er ansatte og studenter ved landets høyere utdanningsinstitusjoner, og alle som er interessert i stoff fra nedslagsfeltet.

På mange måter er det å jobbe her det nærmeste man kommer å være akademiker uten å være det. Men ting går mye raskere, og det trives jeg med. Hver dag lærer jeg meg nye ting, undersøker, gjør research, intervjuer og prøver å avdekke sannheten. Samtidig får jeg skrive og formidle, noe jeg er glad i.

Har du hatt nytte/glede av kunnskapene fra filosofistudiet i andre sammenhenger enn jobb?

Det har jeg virkelig. Jeg har lært veldig mye av filosofistudiene og mener faktisk filosofi er et svært relevant fag for arbeidslivet, fordi man lærer ferdigheter og måter å tenke på som aldri vil «gå av moten» eller kunne erstattes av en robot. I mange andre fag kan det man lærer fort bli utdatert.

Jeg mener filosofistudiene har gjort meg klokere og mer reflektert. Siden filosofi ikke er et profesjonsfag, finnes det ikke nødvendigvis én perfekt jobb for meg – isteden er det mange ulike jobber som kan passe. Fag som filosofi, litteraturvitenskap og sosiologi er fag som er med på å gjøre en mer kompetent som person. Man fyller på en måte opp sekken med godsaker for hvert år med slike studier, og får etterhvert både kunnskaper og kompetanser som er nyttige. Jeg vil trekke fram tekstforståelse, analyseferdigheter og debatt-teknikk.

Som journalist gjør bakgrunnen fra filosofi at jeg har spesiell kompetanse på verdispørsmål, på samme måten som andre kan ha spesiell kompetanse på økonomi. I min nåværende jobb gjør det også at jeg forstår bedre hvordan man tenker innenfor teoretiske og akademiske fag.

Har du noen råd til de som vurderer å studere eller studerer filosofi nå?

Jeg tror alle har godt av minst ett år med filosofi. Prøv det ut, se om det passer for deg. Ikke hør på dem som alltid skal spørre «hva du skal bli». Du kan nemlig bli alt mulig, og stiller i utgangspunktet ikke dårligere enn folk med andre grader innenfor humaniora eller samfunnsvitenskap.

Men! Det er viktig å kombinere filosofistudiene med andre ting. Da lager du din egen praksis, og viser at du duger som ansatt hos en arbeidsgiver. Jeg vet at jeg har fått jobber mye på grunn av annen erfaring, og mindre på grunn av utdanning, selv om det mange steder er en forutsetning for å bli vurdert i det hele tatt.

Selv har jeg vært veldig aktiv i politikk- og organisasjonsliv, og satt blant annet på fulltid som studenttillitvalgt på UiO et år.

Vil du anbefale andre (særlig dagens unge) å studere filosofi, og evt. hvorfor/hvorfor ikke?

Ja, jeg vil anbefale andre å studere filosofi, gjerne kombinert med andre fag. For meg var det veldig riktig i hvert fall.

Hvis man er nysgjerrig på verden, liker å diskutere og reflektere og lete etter svar på vanskelige spørsmål, burde man absolutt vurdere det. Det er et spennende og variert fag.

Som filosof får man en kompetanse få andre har, og en måte å se ting på som trengs i arbeidslivet.

Jeg tror også filosofer kan være med å løse noen av problemene verden står overfor, og jeg mener filosofer kan bidra til en mer opplyst offentlig debatt.