Hjem
Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

Filosofi som ledsager i studier, forskning og livet generelt

Henrik Berg har hatt en interesse for filosofiske spørsmål så lenge han kan huske. Med både filosofi og et embetsstudium i psykologi ble det også en doktorgrad ved Senter for vitenskapsteori. Han finner da også tverrfaglig tenkning som kombinerer flere ulike fag spesielt appellerende.

Jeg mener at ferdighetene man lærer er relevante for det aller meste. Filosofi handler jo blant annet om å klargjøre premisser, identifisere argumenter, forsøke å overbevise en leser eller lytter. Den kritiske tenkningen er også direkte matnyttig.

Hvorfor valgte du å studere filosofi? 

Jeg tror jeg har interessert meg for filosofiske spørsmål helt siden barndommen. Jeg har hatt en tendens til å ende opp med filosofiske problemstillinger nesten uavhengig av tema. Jeg tror imidlertid at det var spørsmålet om sannhet som fikk meg til å bli filosofistudent. Alle andre spørsmål syntes å avhenge av dette spørsmålet og det ble på en måte vanskelig å ta inn så mye annet før jeg hadde fått avklart dette spørsmålet. Så har jeg blitt interessert i flere filosofiske spørsmål etterhvert. Å lese filosofi er å få ta del i tenkningen til noen av de aller skarpeste sinnene vi kjenner til. Da er det kanskje ikke så overraskende at de har mye å lære, også om hvilke typer spørsmål som er viktige.

Har du studert noen andre fag i tillegg til filosofi? 

Jeg har studert profesjonsstudiet i psykologi. Jeg var vel omtrent halvveis i profesjonsstudiet da jeg begynte å studere filosofi. Først studerte jeg fagene parallelt og deretter studerte jeg kun filosofi. Selv om fagmiljøene på psykologisk fakultet var flinke til å adressere grunnlagsproblemer - det er tross alt et profesjonsstudium -, skjønte jeg etterhvert at det ikke var tilstrekkelig for meg. Jeg klarte ikke å la være å fordype meg i filosofiske spørsmål. Jeg begynte med å lese filosofi ved siden av studiene i psykologi. Når vi hadde om kritisk psykologi leste jeg Foucault, og når vi hadde om eksistensialistisk psykologi leste jeg Heidegger og Sartre. Til slutt leste jeg såpass mye at jeg like gjerne kunne begynne å studere faget, og det gjorde jeg. Det er jeg veldig glad for, selv om jeg tidvis var en nokså travel student. I perioder ble det nok for mye, men etterhvert fant jeg en balanse som var bærekraftig. 

Hvorfor kombinerte du akkurat psykologi og filosofi? 

Jeg synes kombinasjonen psykologi og filosofi er spennende og fagene er jo temmelig beslektet. Det er neppe helt tilfeldig at psykologi inngikk som en del av forberedende eksamener tidligere. Men det er mange andre fag som er veldig spennende også, jeg tenker ikke at det måtte bli psykologi. Psykologi er et ypperlig dannelsesfag fordi det kan være ganske renskåret naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora. Psykologi og filosofi er også spennende i og for seg. Faktisk gjorde jeg et poeng av å ikke blande dem for mye sammen i løpet av studietiden. Jeg husker jeg bestemte meg for å studere filosofi med minimal innblanding fra psykologien. Det er litt verre andre veien ettersom filosofien er tilstede i ethvert spesialfag. Filosofien er dessuten veldig synlig og sentral i psykologien. Men jeg skrev ikke master- eller hovedfagsoppgaver som kombinerte eller integrerte fagene. Jeg har vel egentlig ikke kombinert fagene før jeg skrev en tverrfaglig doktorgrad ved Senter for vitenskapsteori. Der skrev jeg om evidensbasert praksis i psykologi og den klart viktigste analytiske resursen i dette arbeidet var filosofi. 

Hvor jobber du nå og hvordan har veien fra avsluttet grad til nåværende virke vært? 

Akkurat nå jobber jeg som gjesteforsker ved Senter for vitenskapsteori. Jeg har forsvart en doktorgrad i vitenskapsteori og avventer komiteens bedømmelse av en ny doktorgrad i klinisk psykologi. Jeg visste at jeg ønsket å bli akademiker en god stund før jeg var ferdig å studere. Det ble imidlertid et lite opphold hvor jeg jobbet litt som klinisk psykolog på en poliklinikk og litt i en universitetslektorstilling. Mens jeg var på en utenlandsferie så jeg at de utlyste et stipend ved Senter for vitenskapsteori. Det bestemte jeg meg for å søke på der og da og det stipendet endte jeg opp med å få. Det har vært en utrolig fin reise så langt. På senter for vitenskapsteori er det kultur for å gi unge forskere mye ansvar og frihet. Man får jobbe veldig selvstendig som er krevende, men som også gir mye. Jeg har nokså brede forskningsinteresser, men vil si at en tverrfaglig tenkning som kombinerer flere ulike fag er spesielt appellerende. Det er det jo også en lang tradisjon for innad i deler av filosofien.

Jobbet du noe ved siden av studiene?

Ja, jeg jobbet som seminarleder ved Psykologisk fakultet. Faktisk var det slik jeg finansierte store deler av masteren min i filosofi. Det er en erfaring som har hjulpet meg i forskningsformidlingen min og som jeg heller ikke ville ha vært foruten. Jeg tror ikke det er så dumt å få litt andre erfaringer enn å studere. Jeg har også jobbet ved en institusjon for barn med ulike typer alvorlige tilstander og lidelser. Det var givende og krevende, på sin måte.

 Har du hatt nytte/glede av kunnskapene fra filosofistudiet i andre sammenhenger enn jobb/videre studier/forskning?

Ja, absolutt. Jeg tenker ikke på filosofi bare som et teoretisk fag, men i grunnen som et livsvalg eller en livsstil. Filosofi handler om sannhet, rett og galt, rettferdighet, skjønnhet osv. Det er temaer som griper inn i hverdagslivet. Det vil være veldig merkelig å være brennende opptatt av velferdsstaten på jobb og så gå hjem å snyte på skatten. Jeg tror filosofien har hjulpet meg til å forstå livet bedre og til å få et bedre liv. Kanskje hjelper den meg til og med å foreta bedre valg fra tid til annen. Jeg hadde valgt å studere filosofi igjen, helt klart. 

Har du noen råd til de som vurderer å studere eller studerer filosofi nå? 

Som filosof tror jeg nesten du må følge interessene dine. Men jeg vil samtidig si at jeg har hatt glede av å være åpen og prøve litt nye ting. Det er vanskelig å forstå sin faglige identitet uten å prøve og risikere å feile litt. Man kan godt tillate seg en faglig ungdomstid. Jeg angrer på at jeg ikke brukte mer tid på å diskutere sammen med andre. Det burde jeg ha gjort, både fordi det er hyggelig, andre har mye å lære deg og fordi det skjerper argumentene dine. Jeg tenker også at det er lurt å knytte seg kontakter innenfor de retningene hvor man kunne tenke seg å jobbe. Jeg var nok ikke så flink til det og trodde at verden føyer seg etter vitnemålet ditt og styrte innsatsen litt deretter. Slik er det jo sjelden.

Vil du anbefale andre (særlig dagens unge) å studere filosofi, og evt. hvorfor/hvorfor ikke?

Ja, det vil jeg. Samtidig er filosofi intenst. Det er vanskelig også. Så jeg tror ikke man kan holde seg for nesen og holde ut til man har fått seg en master, man bør nok ha indre motivasjon. Jobbprospektene er usikre, men jeg mener at ferdighetene man lærer er relevante for det aller meste. Filosofi handler jo blant annet om å klargjøre premisser, identifisere argumenter, forsøke å overbevise en leser eller lytter. Den kritiske tenkningen er også direkte matnyttig. Spørsmål om rettferdighet er relevant i alt fra sykehusdrift til forvaltning av reinsdyr. Spørsmålet om sannhet helt sentralt i forståelsen av vitenskap som danner bakgrunn for politikkutforming og store beslutninger som hvorvidt vi skal åpne nye oljefelt eller ikke. Spørsmålet om «det gode» om hvordan vi skal strukturere samfunnet. Ofte blir filosofien karakterisert som unyttig. Som en generell karakteristikk av faget er jeg helt uenig. Nytte er mer enn å plukke epler fra trær og hente kull i gruver. Men det er jo ikke sikkert at resten av verden har forstått hvor nyttig du er til du er ferdigstudert. Det er ikke en profesjonsutdannelse, så man må nesten finne en måte å gjøre seg relevant på. De filosofene jeg kjenner fra masterstudiet har stort sett klart det. 

Var du på utveksling som student?

Nei, ikke som student, og det angrer jeg litt på. Derfor hadde jeg to kortere forskeropphold ved Oxford som PhD-student. På bakgrunn av de erfaringene kan jeg anbefale det varmt. Med tid og stunder drar jeg gjerne utenlands igjen. Skulle jeg ha vært student på ny hadde jeg lagt inn utvekslingsopphold, definitivt.