Hjem
Institutt for fremmedspråk

DISPRA

DISPRA er et koordinert feltforskningsprosjekt innenfor fremmedspråksdidaktikk i samarbeid med forskere ved institusjoner i og utenfor Norge som undersøker betingelser for fremmedspråklæring ved å kaste lys over internasjonal utdanningsdiskurs.

Formålet er å generere økt innsikt i utdanningsdiskursens betydning for læring av fremmedspråk i skole og høyere utdanning i en globalisert verden med endrete språkbehov.

Prosjektleder: Førsteamanuensis emerita Turid Trebbi

Bakgrunnen for prosjektet er den svake rekrutteringen til fremmedspråkfagene i skolen, som også har konsekvenser for høyere utdanning, ikke bare i Norge, men i mange land. Fenomenet er blitt observert gjennom flere tiår, og utdanningsreformer og andre innovative tiltak fra skolemyndigheters side synes ikke å ha ført til vesentlig bedring av situasjonen. Frafall, kjedsomhet og svake læringsresultater viser at vi her står overfor en  samfunnsutfordring. Språkkompetanse, og herunder kulturinnsikt, er viktig som forutsetning for informert medborgerskap i dagens samfunn. Dispraprosjektet vil hevde at vi står overfor et generelt problem i global målestokk, og at det, før relevante tiltak kan settes inn, må fremskaffes en mer dyptgående innsikt i tilretteleggingen for læring slik denne kan observeres i fremmedspråksklasserommet i dag.  

Antakelsen  som legges til grunn, er at betingelser for fremmedspråklæring henger nøye sammen med oppfatninger av språk og språklæring og av lærer- og elevrollene, at disse avspeiles i en utdanningsdiskurs som dominerer dagens fremmedspråksundervisning på tvers av kulturer og landegrenser og derfor kan fremstå som universell og ukontroversiell, men som kan være foreldet når det gjelder å legge til rette for alle elevers fremmedspråkslæring.   

Det legges videre til grunn at utdanningsdiskursen kommer til uttrykk i den verbale interaksjonen mellom lærer og elev/er og at denne både speiler og former oppfatninger og holdninger. Den verbale interaksjonen i fremmedspråksklasserommet utgjør således prosjektets forskningsobjekt.

Målet er å avdekke utdanningsdiskursen gjennom å utforske den verbale interaksjonen i fremmedspråksklasserommet i lys av prinsipper vedrørende tilrettelegging for alle elevers fremmedspråkslæring som har feste i pedagogisk og didaktisk forskning, samt å undersøke om utdanningsdiskursen kan hevdes å være universell.   

Forskningsmaterialet består hovedsakelig av lydopptak fra fremmedspråkstimer. Til nå er det gjort opptak av undervisning i fagene engelsk, fransk, italiensk, spansk og tysk i seks land og fire verdensdeler. I tillegg har vi inkludert tre språk som ikke har status som fremmedspråk, nemlig kreolsk på Martinique og fransk og engelsk som offisielle språk i Kamerun. Disse språkene kan bidra til å perspektivere kjennetegn ved den verbale interaksjonen og dermed ved utdanningsdiskursen som et generelt fenomen.

Materialet analyseres med utgangspunkt i diskursanalytiske tilnærminger til verbal interaksjon.

Finansieringen har så langt vært tildeling av smådriftsmidler fra Det humanistiske fakultet.

Prosjektmedlemmer

DISPRA er organisert som et internasjonalt samarbeidsprosjekt bestående av tre forskerteam:

Dispranyheter høsten 2017

Peggy Candas og Turid Trebbi deltok med paper ved 13th Nordic Workshop on  

Developing Learner Autonomy in Language Learning and Teaching: Identity, Diversity and Multilingualism. Helsinki 24. - 25. august.

I tillegg til videokonferanser har prosjektet organisert tre forskningsseminar som omhandlet avsluttende arbeid med en pilot, herunder drøfting og konsolidering av analyseverktøy, og videre planlegging og fordeling av oppgaver:

Ved Universitetet i Bergen 28.10.- 1.11, og 2.-5.11 (se bilde 1 og bilde 2),

og i Douala 21.-26.11 (se bilde 3). Seminaret fant sted i Douala og ikke i Yaoundé av sikkerhetsmessige årsaker. 

I Bergen bidro visedekan for utdanning og internasjonalisering, professor Claus Huitfeldt, med drøfting av status for språkfagene ved Humanistisk fakultet, og professor Koenraad De Smedt som prresenterte datadepotet Clarino med tanke på arkivering av prosjektets sensitive forskningsdata. 

Artikler

Trebbi, T. et al. Le discours éducatif : Etude exploratoire de l’interaction verbale  entre l’enseignant et les élèves en classe de langue étrangère. En cours. (Under arbeid)

Belibi, A. et al. Discours et pratique dans les classes de langues: le contexte camerounais. En cours. (Under arbeid)

Trebbi, T. 2016. Teachers’ reflections on classroom discourse in diverse cultural contexts: data from a research project. Paper delivered at IATEFL LASIG, Birmingham, 12.04.

L'apprentissage du créole séduit des professeurs norvégiens. pdf. France-Antilles, Actualité-Education, 2016.05.03.

Turid Trebbi og Myriam Coco. 2016. Speilrefleks av lærerrepresentasjon i klasseromsopptak av verbal interaksjon. Interprétation en commun avec des professeurs norvégiens de transcriptions  de cours. Arbeidsseminar på Martinique for norske språklærere, 02.03. 

Myriam Coco et Turid Trebbi. 2016. Radiointervju:  Emission Alabowdaj Radio Martinique, 25.02.

Tamelo, B. T. 2015. La négociation didactique en classe de langue. Étude sur l’activité de médiation de l’enseignant et l’activité cognitive de l’apprenant au Cameroun. UiB. Doctoral thesis.

Trebbi, T. 2014. L’interaction verbale dans la classe de langue. In Acte du 4ième Colloque International du RAIFFET, Marrakech (Maroc), 28 – 31 octobre.

Trebbi. T. & Gjørven, R. 2013. Klasseromsbilder: Fremmedspråk for alle elever. http://enjoyinglanguages.net./boker. Boken er skrevet som en dokufiksjon med fortellinger fra to franskklasserom i ungdomsskolen og med autentisk dokumentasjon hentet fra elevenes fransklæring presentert som hypertekst.

Avodo, J. A. 2012.  Politeness in Secondary School in Cameroon. UiB. Doctoral thesis.

Coco, M. 2012. Discours et pratiques dans l'enseignement du créole en Martinique:
 Une analyse préliminaire de corpus. In  Arena Romanistica 11/12. Francophonie et plurilinguisme. Publication à l’occasion du colloque organisé par le Département des langues et littératures étrangères de l’Université de Bergen (les 18–19 juin 2012) en hommage à Turid Trebbi et John Kristian Sanaker. Guest editor: Margery Vibe Skagen.