Hjem

Geofysisk institutt

Ny forskning

Havforsuring begrenser leveområder i Sørishavet

Levevilkårene for enkelte mikroorganismer i Sørishavet kan bli dramatisk forverret innen slutten av århundret. Surere hav kan innskrenke dyrenes territorier – ikke horisontalt, men i dybden.

Havforsuring_Vingesneglen
Havforsuring tærer på skallene til mikroorganismer i havet. Vingesneglen, til høyre, er en av de artene som er spesielt utsatt.
Foto:
Matt Wilson/Jay Clark, NOAA NMFS AFSC

Dette kommer frem i en ny modellstudie publisert i journalen Nature Climate Change. Studien viser at om verdens CO2-utslipp opprettholdes på dagens nivå, kan grensen der kalkskjell begynner å gå i oppløsning i deler av Sørishavet brått endres fra rundt tusen meters dyp til under hundre.

Mikroorganismer som har skall av kalsiumkarbonat vil ikke ha tid til å kunne tilpasse seg. Modellresultatene indikerer at slike endringer noen steder kan skje i løpet av så kort tid som ett år. Det vil kunne påvirke næringskjeden i havet betydelig. Det som bekymrer forskerne bak studiene mest, er at endringene vil skje også om vi kutter utslippene i morgen.  – I verste fall vil slike brå endringer indirekte kunne gå ut over fiskeriene, sier Siv Lauvset ved Bjerknessenteret, NORCE og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen

Hun er en av forskerne som har deltatt i arbeidet med artikkelen, ledet fra University of Colorado i Boulder. 

Surere vann tærer på skall

Havforsuring oppstår når havet absorberer mer CO2 enn før fra atmosfæren. Det gjør det nå, når CO2-konsentrasjonen i atmosfæren øker på grunn av utslipp fra fossilt brensel. Kjemien i vannet endrer seg, og vannets pH synker – det blir surere. 

I det surere vannet blir det mindre karbonat, som mikroorganismer som koraller og vingesnegl bygger skallene sine av. Surere vann tærer derfor på disse skallene.

 

Vingesneglen

Vingesneglen er en av de artene som vil være spesielt utsatt når vannet i Sørishavet blir surere. Akvarellen er laget av Kristen Krumhardt, en av forskerne bak studien.

Foto:
Kristen Krumhardt

 

Raske endringer

Resultatene er basert på et høyt antall simuleringer med en klimamodell. Ved å kjøre modellen mange ganger for dette århundret, får man et bedre anslag over mulige utfall. 

Noe forskerne merket seg, var at alle simuleringene viste at de samme endringene ville inntreffe, men til ulik tid. Mens enkelte simuleringer viser at man kan ha krysset en terskel allerede i 2006, vil det i følge andre simuleringer ikke skje før i 2038.

Hvis man bare ser på gjennomsnittet av simuleringene, gir resultatene inntrykk av at overgangen til grunnere leveområder vil skje gradvis. Først når man ser på resultatet fra hver enkelt simulering, ser man at det kan gå veldig raskt. 

– Endringene vil kunne skje fra et år til et annet, sier Siv Lauvset. – Vi vet bare ikke når. 

Referanse

Gabriela Negrete-García, Nicole S. Lovenduski, Claudine Hauri, Kristen M. Krumhardt & Siv K. Lauvset: Sudden emergence of a shallow aragonite saturation horizon in the Southern Ocean. Nature Climate Change (2019)

Denne saken er også publisert på Bjerknessenteret for klimaforskning sine nettsider.