Hjem
Forsknings- og innovasjonsavdelingen
UiB idé

Har du ein god idé? Søk støtte!

UiB idé gir tilsette og studentar mogelegheit for å søkje støtte til gode innovasjonsidear, som må utviklast og testast før dei blir utvikla vidare.

UiB idé logo
Foto/ill.:
Renate Paulsen

Hovedinnhold

Er du student og har ein idé om korleis kommunar kan hjelpe innbyggjarane sine på ein betre måte, men du veit ikkje korleis du skal gå fram? Eller er du forskar, og ser at forskingsresultata dine verkeleg kan gjere ein skilnad for folk, eller hjelpe ein industri, men du veit ikkje korleis du skal få gjort det om til eit faktisk produkt? Med UiB idé har universitetet fått et program som kan hjelpe din idé med råd og finansiering, slik at du kan nå målet.

Så mykje kan du søkje om

At ideen må vere innovativ tyder at han må vere knytt til samfunnsnytte og vere ny, samt at det må vere behov for han blant visse brukarar eller samfunnet ellers. Gode idear finst i alle fagmiljø, og kan vere sosiale innovasjonar, innovasjon i offentleg sektor, prosessinnovasjonar, kommersialiseringsprosjekt eller andre typar innovasjon.

Maksimalt støttebeløp er 500 000 kroner for forskarprosjekt, og 100 000 kroner for studentprosjekt. Søknadsfrist er 15. mars 2022. Ramma for programmet er 2 millionar kroner.

Både forskarar og studentar kan òg søkje om opptil 25 000 kroner frå UiB tidleg idé, som rettar seg mot ekstra tidlege prosjekt som seinare kan kvalifisere til hovudtildelinga. Desse midla blir tildelt fortløpande, og har ingen søknadsfrist. 

Arrangement der du får vite meir om UiB idé

Bli med på informasjonswebinar om UiB idé 7. februar kl. 10.30 for å gjere din søknad best muleg. Dette arrangementet rettar seg mot både studentar og forskarar.

For studentar med eigne idear, eller som ønskjer å vere med og utvikle andres, blir det UiB idé vors 14. februar kl. 16.00, med påfølgande mat og mingling.

 

Last ned søknadsskjemaet og fyll det ut, før du sender det inn ved å trykke på lenka under: 

Klikk her for å sende inn din søknad

 

Vurderingskriterium

  1. Utfordring. Kva utfordring skal prosjektet løyse, og kva er tilnærminga til eller løysinga på denne? Kor innovativ er idéen? Kva er nytt? Kor kreativ og ambisiøs er han? Kor solid og modent er forskingsgrunnlaget for idéen? Kor stor er forbetringa i høve til eksisterande løysingar? 
  2. Verdiforslag. Kva er verdien av innovasjonen for den tiltenkte sluttbrukaren og den potensielle verknaden av innovasjonen på samfunnet, hvis han blir realisert. Kva er mulege bruksområde? 
  3. Hovedleveransen av prosjektet. Konkret forklaring av kva ei vellukka gjennomføring av prosjektet vil levere.
  4. Oppfølgingsplan. Kva vil ei vellukka gjennomføring av UiB idé-prosjektet vil muleggjere, og kva skal gjerast med hovudleveransen etter prosjektslutt? Skisser potensielle oppfølgingsplanar og framtidige samarbeid som er naudsynte for å nå måla. Korleis kan prosjektets resultat tas vidare til dei tenkte sluttbrukarane? Kva neste trinn i innovasjonskjeden vil vere tilgjengeleg, og kor realistisk er langsiktig realisering av innovasjonen etter at prosjektet er avslutta i UiB idé?
  5. Prosjektgruppa. Korleis er denne sett saman, og kva kompetanse har ein? (søkjar, laboratorium/forskingsgruppe der prosjektet er forankra, potensielle samarbeidspartnarar og rådgivarar; komplementaritet og innovasjonskompetanse i gruppa). I kva grad finst det ein plan for å involvere relevante eksterne aktørar (partnarar, kundar, interessentar, investorar, mentorar, samfunnsaktørar, etc.). 
  6. Prosjektplan og budsjett. Kva er måla, milepælar, budsjett risiko og risikoreduserande planar, etc. Kor sannsynleg vil dei skisserte måla oppnåast ved å følgje prosjektplanen?I kva grad er budsjett og finansieringsplanar realistiske, kostnadseffektive og tydeleg forankra i planane og ressursbehovet til budsjettet? 
  7. Etikk og berekraft. Kva spørsmål knytte til forskings- og samfunnsetiske krav stiller prosjektet, der dette er relevant? For søknadar med lik kvalitetsvurdering vil effekt på berekraft og miljø blir brukt til å prioritere. 

Søkarar som oppfyller kriteria kan bli inviterte til å presentere prosjektet for ein komite av interne og eksterne medlem, som leverer ei innstilling til UiB-leiinga. Les meir om vurderinga i programnotatet for UiB idé. 

Børrea Schau-Larsen, administrerande direktør og med-gründer av Vilda, tidlegare leiar for produktutvikling hos Schibsted og dagleg leiar for Sparebanken Vests Agenda Vestlandet, skal leie evalueringskomiteen. 

Du kan søkje om støtte til:

  • Materialer/utstyr
  • Kostnadar knytte til innhenting av ekstern kompetanse
  • Lønsmidlar (kun for tilsette og eksterne konsulentar)
  • Leige av inkubatorplass
  • Kostnadar knytte til prototyping

Kostnadar som ikkje blir dekka:

  • Patenteringskostnadar kan berre dekkast i studentprosjekt
  • Kostnadar knytte til grunnforskingsaktiviteter (tilsvarer Technology Readiness Level (TRL) 1-2
  • Kostnadar knytte til utviklingskostnader i seinare fasar (tilsvarer TRL 4-9)
  • Kommersialiserings-, marknadsførings- og kommunikasjonsaktivitetar

UiB tidleg idé

For 2022 vil det og bli avsett ein pott på opptil 200 000 kroner med tidlege avklaringsmidlar. Både vitskaplegege tilsette og studentar kan søkje om midlar frå UiB tidleg idé. Maksimal tildeling i UiB tidleg idé er 25 000 kroner.

Desse søknadane vil bli avgjorde av FIA fortløpande. Målet er å få fram idear i ein svært tidleg fase. Det gir mulegheiten til å nå fleire med programmet, innanfor den same økonomiske ramma. Med UiB tidleg idé er det eit ønskje å nå ut til fleire fagmiljø, og gjere det lettare å få innovasjonsprosjekt modne nok til å kvalifisere for andre midlar, slik som ei tildeling frå UiB idé eller STUD-ENT.

Rettane til ideen:

Ideen din er trygg hos oss: Handsaminga av din idé vil vere konfidensiell, og innhaldet av ideen vil ikkje bli røpt til uvedkommande. Immaterielle rettar (intellectual property rights - IPR) er noko av det ein kan utforske i prosjektperioden. Det er generelt ikkje eit krav om at du må ha utfylt ei melding om oppfinning (ofte kalla DOFI - disclosure of invention) når du sender inn søknad til UiB idé.

For prosjekt det er aktuelt å søkje patent om er det viktig at ideen ikkje er publisert eller offentleggjord, til dømes i artiklar eller presentasjonar på konferansar.

Generelt er det slik at tilsette delar eigarskap til ideen med arbeidsgivar, mens studentar i utgangspunktet eig heile ideen sjølv. Les meir om temaet her, og ta gjerne kontakt med Yves Aubert dersom du har spørsmål om rettane til ideen! 

Innovasjonseksempel 1: Svelgbar kapsel for tarmprøver

Hans Steinsland jobber som forsker ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS). I et av samarbeidsprosjektene hans utviklet han et nytt konsept for en svelgbar kapsel som kan brukes til å samle diagnostiske væskeprøver fra tarmsystemet. I dag vil slike prøver normalt ikke bli tatt fordi dagens prosedyrer både er kostbare og så invasive og ukomfortable at generell anestesi ofte må benyttes. Hvis innovasjonen hans skulle vise seg å være vellykket vil den derfor ha potensialet til å endre hvordan gastrointestinell diagnostikk utføres i fremtiden, og den vil kunne bidra til økt pasientsikkerhet og komfort, samt til å redusere helsekostnader.

Før Hans går i gang med et dyrt og tidkrevende kommersielt innovasjonsprosjekt må han bevise at ideen hans vil kunne fungere. Blant annet må han vise at det vil være mulig å kommunisere med kapselen slik at prøvetakingen kan fjern-utløses. Med støtte fra UiB idé kan Hans gjennomføre slike innledende tester. Hvis de lykkes, vil prosjektet kunne overføres til UiBs teknologioverføringspartner VIS gjennom innsending av en melding om oppfinnelse (Disclosure of Invention, DOFI). Med støtte fra VIS vil Hans så kunne patentere teknologien og gjøre den om til et fullskala innovasjonsprosjekt. Alternativt, dersom disse testene viser at innovasjonsideen er upraktisk eller umulig å gjennomføre vil prosjektet kunne stoppes eller revideres på et tidlig tidspunkt og på den måten sikre at produktutviklingen blir mest mulig kostnadseffektiv.

Innovasjonseksempel 2: Rullator som hjelper eldre over kvardagshindringar

Karolina Berg er sivilingeniørstudent i medisinsk teknologi, og har ein idé om ein rullator som lettare kan forsere hindringar, slik som fortauskantar. I 2021 søkte ho midlar frå UiB idé, og er i full gang med å utvikle ein prototype som kan testast av ein sluttbrukar. Ho vil og opprette kontakt med større aktørar innan hjelpemiddelbransjen for uttesting i større skala. Å undersøkje marknaden for eit slikt produkt, samt sikre immaterielle rettar for det er og ein del av jobben i denne fasen. Ved hjelp av midla frå UiB idé kan Karolina jobbe vidare med ein idé med få andre finansieringsmulegheiter, men som kan gjere eldre og sjuke mer mobile og sjølvhjulpne i kvardagen.