Hjem
Institutt for fysikk og teknologi

IFT sin historie

Fysisk institutt før bygging av realfagsbygget.
Fysisk institutt før bygging av realfagsbygget.
Foto/ill.:
Magnus Vabø

Hovedinnhold

”Den tyvende århundres fysikk har lagt ut på to større oppdagelsesreiser. Den ene har gjennom teleskoper skuet utover mot kanten av universet; den andre har sondert innover mot mikrokosmos – atomenes og de subatomære partiklers knøttlille verden”

Fra Ferden mot det uendelige

- Fraser, Lillestøl og Sellevåg, 1995

Drivkraften er hele tiden bedre forståelse av og mer viten om universets mysterier. Universitetet i Bergen har vært med på begge disse reisene. I etterkrigsårene spilte Bergen en sentral rolle for grunnlaget for reisen innover gjennom Odd Dahls og Bjørn Trumphys engasjement i oppbygningen av Kjernefysisk laboratorium. Dette var en viktig startkomponent i det vi i dag kjenner som CERN. Når det gjelder reisen utover har Bergen riktignok holdt seg i det nære verdensrom; kosmisk geofysikk, men til gjengjeld bidratt betydelig. Også her ble mye gjort i samarbeid mellom Christian Michelsen Institutt og Fysisk institutt. Den tredje pilaren for dagens institutt er aktiviteten i teoretisk fysikk som ble startet opp og gikk hånd i hånd med det eksperimentelle.

Fysisk institutt ble vedtatt opprettet den 18. mai 1949, og Bjørn Trumphy var instituttets første styrer. Instituttet bestod de første årene av tre avdelinger: A. Kjernefysisk laboratorium, B. Kosmisk geofysikk og C. Teoretisk fysikk. Fra disse avdelingene har det vært mange knoppskytninger: Partikkelfysikk i 1961, Hydroakustikk i 1965, Atomfysikk i 1970, Optikk og laserfysikk i 1971, Reservoarfysikk i 1983, Industriell instrumentering i 1986, Mikroelektronikk i 1990, Materialteknologi i 1990 (nedlagt i 2000) Prosess-sikkerhetsteknologi i 1996 og Nanofysikk i 2006. Felles for de fleste av knoppskytningene er at de bygger på teori, arbeidsmetoder og teknologi fra eksisterende fagmiljøer. Grovt sett hadde instituttet i løpet av de siste 30 årene gått fra å være et klassisk fysikkinstitutt til et med rundt halvparten av stillingene i klassisk fysikk og halvparten i anvendt fysikk og teknologi. Andre milepæler i instituttets historie er samling av alle virksomheten i nybygg i 1968 – Bjørn Trymphys bygg i Allégaten 55, opphør av avdelingsstrukturen og overgang til valgte styrere i 1974. Videreetablering av Teknologisk Orienterte Studier tidlig på 80-tallet og innlemming av Program for prosessteknologi i instituttet i 2004 førte til at instituttets navn også ble endret til Institutt for Fysikk og Teknologi og åremålstilsatte instituttledere ble innført i stedet for valgte styrere.

IFT i dag

I dag er Institutt for Fysikk og Teknologi ett av åtte institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Til instituttet hører for tiden 33 faste vitenskapelig tilsatte, 8 professor/førsteamanuensis II stillinger, 28 teknisk-administrative tilsatte og 28 forskere og postdoktorer. Instituttet har ca. 60 PhD-studenter (25 stipendiater), ca. 130 mastergradsstudenter og ca. 250 bachelorstudenter. Instituttet uteksaminerer hvert år omlag 12 PhD-kandidater og 55 masterstudenter. Årlig omsetning totalt er ca. 120 MNOK.