– Reguleringen av kritisk infrastruktur er ikke godt nok utforsket
Hvordan beskytter vi samfunnets digitale pulsårer mot sabotasje og manipulasjon – og hva sier jussen? Dette var noen av kjernespørsmålene da jurister, forskere og sikkerhetseksperter møttes til konferansen «The Hybrid Battlefield of Fibre Optic Communication Cables».
Hovedinnhold
Fiberoptiske kabler frakter over 95 prosent av all elektronisk kommunikasjon i verden. De er usynlige for de fleste, men helt uunnværlige for alt fra e-post og videomøter til banktransaksjoner og nasjonal sikkerhet. Samtidig er de sårbare – både for fysisk sabotasje og for statlig overvåking.
–Kablene er attraktive mål både for etteretning og ondsinnede aktører. Det gjør det helt nødvendig å ha kontroll på det rettslige rammeverket som regulerer bruk og beskyttelse av denne infrastrukturen, forklarer Johannes Lundeby Mella.
Sammen med kollegaene Erling Johannes Husabø og Knut Einar Skodvin, står Mella bak konferansen som Det juridiske fakultet arrangerte 17. juni.
– Komplekst og underutforsket
Mella er postdoktor ved Det juridiske fakultet hvor han til daglig jobber med spørsmål knyttet til rettslig håndtering av såkalt sammensatt virkemiddelbruk (hybride trusler). I en tid med økt geopolitisk spenning og teknologisk kompleksitet, understreker han at det er avgjørende at jussen holder tritt med utviklingen.
– Det rettslige rammeverket skal både avklare ansvar, gi hjemmel for tiltak og sette grenser for statens handlefrihet. Men både når gjelder sikring av fiberkabler og masseinnsamling av data, såkalt «bulk-innsamling», er jussen kompleks og delvis underutforsket. Det er derfor behov for forskning og økt tverrfaglig innsikt, sier han.
Felles utfordringer – felles løsninger
Konferansen samlet rundt 35 deltakere fra offentlig- og privat sektor og akademia.
– Målet vårt var å skape en arena for kunnskapsdeling og diskusjon om nasjonal og internasjonal regulering knyttet til vår digitale infrastruktur. Både av akademiske og praktiske grunner er det presserende å adressere spørsmålene som reiser seg i tilknytning til dette, fortsetter Mella.
Konferansen tydeliggjorde at mange av utfordringene er felles på tvers av landegrenser, og at tilnærmingene for å løse dem ofte ligner.
– Det var interessant å se hvordan sammenliknbare stater har lagt til grunn nokså like tilnærminger både til sikring av kabler, og til regulering av statlig masseinnsamling av data fra dem. Det gir et godt grunnlag for videre forskning og samarbeid i årene som kommer, sier Mella.
Mer informasjon om hva som ble diskutert finner du her.
Konferansen samlet rundt 35 forskere og sikkerhetseksperter fra en rekke land. Her er deltagerne som bidro med presentasjoner og i panelsamtalene avbildet sammen med arrangørene.» Fra venstre: Professor Olav Lysne (Simula, Oslo), Dr. Armin Stähli (University of Zürich), Dr. Johannes L. Mella (UiB), Professor Jan-Jaap Oerlemans (University of Leiden), Dr. Alexander Lott (Universitetet i Tromsø), Professor Birgit Feldtmann (Aalborg University), Dr. Thorsten Wetzling (Interface, Berlin), Professor Erling Johannes Husabø (UiB), Professor Njord Wegge (Forsvarets Høgskole, Oslo), Førsteamanuenis Youri van Logchem (Universitetet i Tromsø og Professor Jørgen Aall (UiB). Fraværende er Øystein Jensen fra Fridtjof Nansens Institutt (panelleder i det første panelet) og Knut Einar Skodvin fra UiB (arrangør).
