Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

En kulturhistorisk perle

Realfagbygget er Bergens beste eksempel på brutalisme. Nå skal det fredes.

Hovedinnhold

Realfagbygget med sine kraftige betongkonstruksjoner er et unikt eksempel i Norge på den modernistiske arkitekturstilen brutalisme, ifølge Statsbygg og Riksantikvaren. Nå skal betongklossen fra 1977 fredes.

”Formålet med fredningen er å bevare Realfagbygget som et viktig funksjonsbygg for universitetsanlegget på Nygårdshøyden, samt bygningens arkitektoniske kvaliteter”, heter det i høringsutkastet til den nye landsverneplanen fra Kunnskapsdepartementet.

Realfagbygget ble påbegynt i 1974. Det er et modulbygg delt av en midthall med trapper. Hver etasje i bygget har to korridorer som ender opp i hallen.

– Bygget representerer et funksjonsbygg, svært moderne for sin tid. Det har en funksjonalitet som også løser dagens behov og krav til et godt lærings- og forskningsmiljø, sier Åse Tveitnes, ved Eiendomsavdelingen.

 Noe av det spesielle som trekkes frem i fredningsforslaget er at byggets størrelse og formspråk står i kontrast til den eldre bygårds- og villabebyggelsen i området. Dette viser kompleksiteten ved UiB som et byuniversitet, i følge landsverneplanen.

Ny verneplan

Men Realfagbygget er ikke alene om å fredes. I alt 40 bygg og anlegg fredes og 5 bygg vernes. Dette tilsvarer 42 prosent av UiBs totale bygningsmasse. Fredningen inngår i en landsomfattende verneplan fra Kunnskapsdepartementet.

– Til nå har ikke statlige bygg vært underlagt kulturminneloven. Man antok kanskje at Staten var i stand til å ta være på sine bygg. Dette har vist seg å ikke være tilfelle. Flere kulturminner og kulturhistoriske bygg har gått tapt, forteller Tveitnes.

Staten har nå tatt grep. I februar i år sendte KD ut et høringsforslag til en landsverneplan som inkluderer svært mange av UiBs bygg. Forslaget til hvilke bygg som skal vernes er resultatet av dialoger mellom UiB, Riksantikvaren og Statsbygg, som har tatt på seg oppdraget fra Kunnskapsdepartementet.

Den nasjonale planen skal ivareta norske statlige bygg med kulturhistorisk verdi. Dette betyr at hvis bygg av samme kulturhistoriske verdi er plassert i to byer, vil kanskje bare det ene bli fredet.

– Grunnen til at UiB har så mange bygg på listen er fordi vi er et byuniversitet med en sammensatt bygningsmasse av forholdsvis små og mange eldre bygg, sier Tveitnes.

Utfordring for drift

”Vi er samd i at arbeidet med landsvernplanen må prioriterast etter eigendomane sine kulturelle og økonomiske verdi”, heter det i høringsbrevet fra UiB.

– Det viktigste med planen er at vi får en større bevissthet om verdiene og historien bak de husene vi eier og som vi er opptatt av å ta vare på. Selv om et hus er historisk og arkitektonisk spennende, er det ikke sikkert at de er interessante i en universitetshistorisk sammenheng, sier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken.

Men å ta vare på vernede bygg krever økt kunnskap og kompetanse, noe som vil føre til høyere driftskostnader.

– Det er generelt krevende å holde ved like gamle bygninger. Det er ingen hemmelighet at universitetene, og annen offentlig virksomhet, som kommunenes skoler, har et stort vedlikeholdsetterslep, sier Elvbakken.

Hun forteller at selv om det ikke er helt klart hvilke bygg det gjelder enda, er det sannsynlig at større vekt på vern, vil gi ekstra utfordringer. UiB  må arbeide for bedre økonomiske rammer og prioritere så godt som mulig.

– Men en verneplan vil også gi bedre grunnlag for prioritering og systematisk planlegging, påpeker Elvbakken.

Eiendomsdirektør Even Berge sier at driftskostnadene som følger av landsverneplanen ikke kommer til å bli så mye verre enn de er i dag.

– Mange av byggene har vi allerede behandlet som om de var vernet, sier Berge.

Fakta/Landsverneplan

  • I St.prp. nr.1 (2001-2002) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet ble Stortinget varslet om planer om gjennomgang av statens eiendommer for å legge grunnlag for forvaltning av kulturhistoriske eiendommer i sivil sektor.
  • Ved Kongelig resolusjon av 1. september 2006 ble det satt krav om at det skal utarbeides sektorvise landsverneplaner med tilhørende forvaltningsplaner for statlige kulturhistoriske eiendommer.
  • Kunnskapsdepartementet har engasjert Statsbygg til å utarbeide landsverneplanen for sitt område, blant annet UiB. Landsverneplanen er et overordnet dokument som beskriver en sektors kulturhistoriske eiendommer, slik disse er kartlagt og utvalgt av sektoren (departementet) i samarbeid med Riksantikvaren. Denne listen ble sendt ut på høring til UiB 2. februar 2010, med svarfrist 1. juni 2010.
  • Eiendomsavdelingen ved UiB har satt ned en ressursgruppe med Åse Tveitnes som leder. Andre medlemmer: Tore Tungodden (ledelse), Marta Skauge (eiere), Even Berge (EIA), og Siri Lexau (Fagkunnskap). Gruppen samarbeider med Statsbygg og Riksantikvaren om verneplanen. I tillegg er det sendt ut informasjon til alle fakulteter og enheter, som har fått anledning til å gi tilbakemelding.
  • I alt 45 bygg og anlegg er foreslått vernet og fredet. Verneklasse 1: Foreslås fredet ihht. kulturminneloven § 22a. Verneklasse 2: foreslås vernet i kraft av landsverneplanen, evt. ved at eiendommen reguleres til hensynssone etter plan og bygningsloven § 12.6 og 12.7.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.