Strategi for klima og energiomstilling
UiB skal være internasjonalt ledende innenfor feltet «Klima og energiomstilling». Sammen med partnere skal vi gjennom klyngeutvikling, senterdannelser og økt tverrfaglighet utvikle ett av Europas sterkeste universitet innenfor feltet.
Hovedinnhold
Klimaforskningen ved Universitetet i Bergen (UiB) har røtter helt tilbake til 1917 da Vilhelm Bjerknes grunnla bergensskolen i meteorologi ved det nyopprettede Geofysisk institutt. Bergensskolen gjorde moderne meteorologi og klimaforskning til en eksakt vitenskap.
I dag bærer Bjerknessenteret for klimaforskning navnet til Vilhelm Bjerknes. Dette er forankret på MatNat-fakultetet, men forskning på «Klima og energiomstilling» finner i økende grad også sted på tvers av alle UiBs fakulteter, fra humaniora og samfunnsvitenskap til helse, psykologi, pedagogikk, juss og realfag.
Fakultetet er i dag på vegne av UiB også vertskap for EnergyLab. Dette er en tematisk «møteplass» organisert av Geofysisk institutt/MN på vegne av UiB. EnergyLab er et åpent nedenfra—og-opp initiativ som tar utgangspunkt i den pågående globale energirevolusjonen, det tilhørende møtet mellom teknologi og samfunn knyttet til det grønne skiftet, og behovet for utvikling av energisystemer som er sosialt bærekraftige.
Involvering av kompetanse utenfor akademia er viktig for å bidra til å utdanne og videreutdanne kreative studenter med systemforståelse.
Ved SV-fakultetet ble Centre for Climate and Energy Transformation (CET) etablert i 2016 og har fra 2017 fått egen øremerket grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet. CET vil bli et knutepunkt for tverrfaglig forskning på bærekraftig energi- og klimaomstilling. CET har også blitt tilført koordineringsressurser og har mange mulige koblingspunkter mot Bjerknessenteret innenfor klimatilpasning, klimaeffekter, kombinasjonen av samfunnsanalyser og klimamodellering. CET inkluderer også forskningstema som overlapper med EnergyLab knyttet til utslippsreduserende tiltak og overgang til lavutslippssamfunn.
Klima, atmosfære og havfysikk ved Geofysisk Institutt, UiB
Det er også viktig relevant faglig virksomhet ved de øvrige fakultetene. Undersøkelser viser at det er et stort behov for brobygging mellom politiske tiltak og individuell handling. For å oppnå større konsensus om tiltak som vil berøre individers levemåte er det et åpenbart behov for kunnskap om og forståelse av menneskers meninger, holdninger og eventuelle vilje til handling. Dette er komplekse spørsmål hvor humanistiske fags innfallsvinkler blir særlig relevante i tverrfaglig samarbeid med den naturvitenskapelige klimakunnskapen om endrede fysiske forhold, den samfunnsvitenskapelige ekspertisen innen spørsmål om politiske prosesser og økonomiske forutsetninger, den psykologiske om individuelle responser og oppfatninger av risiko og endring, den juridiske om eventuelle rammer for klimapolitikk og den medisinske om helsemessige konsekvenser for menneskene i et endret klimalandskap.
Det finnes også en rekke vellykkede eksempler på tverrfaglig undervisning ved UiB knyttet til klima- og energispørsmål. Noen eksempler er Bergen Summer Research School (BSRS), landets første online-klimakurs («Causes of climate change», MOOC med 6000 deltakere), de nasjonale forskerskolene for klimaforskning ResClim/CHES S, UiB og Senter for fremragende utdanning bioCEED ved MN-fakultetet. Det eksisterende masterprogrammet og den kommende 5-årige siv.ing.-utdanningen i energi fra 2017 vil gi økt kraft på utdanningssider.
Det er behov for å satse på tverrfaglige utdanninger, formidling og ulike typer kompetanse som kan konkretisere for myndigheter, næringsliv og organisasjoner de forvaltningsmessige og teknologiske mulighetene og utfordringene ved å bygge et mer bærekraftig samfunn.
Energitilgang og klimaforhold — og endringer i disse — er grunnleggende rammevilkår for all samfunnsutvikling og videre utvikling av satsingsområdet vil derfor involvere alle fakulteter ved UiB. Energibruk, energiomstilling og samfunnsorganisering knyttet til overgang til et lavutslippssamfunn er sterkt innvevd i hverandre gjennom næringsvirksomhet, livsstil og markeder. Perspektiver fra forskning innen humaniora, helse, juss, samfunnsvitenskap og psykologi er særlig viktige innganger til å forstå prosessen omkring energiomstilling, utvikling av bærekraftige energiløsninger og utvikling av samfunnsorganisering som realiserer visjonene om et null- eller lavutslippssamfunn. Dette er i tråd med ambisjonene i Parisavtalen fra 2015, samt konsekvensene for hav, liv og samfunn ved ulike utviklingstendenser.
Universitetets satsing på «Klima og energiomstilling» svarer allerede i dag direkte på en rekke av FNs bærekraftmål (SDGs). Koblingen er spesielt tydelig mot bærekraftsmålene «affordable and clean energy», «sustainable cities and communities» og «climate action». Men det er også klare sammenhenger og koblinger til andre tematisk felt som dekkes av UiBs fagmiljøer, inkludert «fattigdomsforskning», «ernæring», «helse og velvære», «livet på land og i havet» og «fred, rettferdighet og institusjoner». Målet er å få til en tverrfaglig klynge der forskning, næringsliv og myndigheter spiller sammen om å møte nåtidens og fremtidens utfordringer innen «Klima og energiomstilling».
En slik klynge vil gi økte muligheter for å videreutvikle universitetets evne i hele universitetets bredde til å støtte fagmiljø som driver grensesprengende forskning, evner å konkurrere om EU-prosjekter og senterdannelser innenfor SFF, SFI og FME ordningene eller på annet vis.
En klynge vil også gi muligheter for mer teknologiinnsats, hedre innovasjonsevne og en tydeligere profilering.
Vi skal ha et internasjonalt omdømme som tiltrekker de beste studentene og forskerne med betydelig konkurransekraft innenfor nasjonale og internasjonale forskningsprogram på feltet. UiB skal være inviterende i samspillet med eksterne partnere for å sikre felles profilering og videreutvikling av satsingsområdet.
Vi vil realisere UiBs satsing på «Klima og energiomstilling» gjennom spissede enkeltmiljø, økt tverrfaglighet, bruk av kunnskapsklynger, og nye tverrfaglige utdanningsløp som er forankret i prioriterte forskningssatsinger, og en styrket bidrags- og oppdragsforskning.
Sentrale mål på en vellykket satsing er forskningsresultater i form av publikasjoner på høyt nivå, studenter med god gjennomstrømning og som er attraktive på arbeidsmarkedet, flere innovasjoner som bidrar til næringsutvikling og bedre forvaltning, og formidling som er med å forme samfunnets kunnskap og handlingsberedskap innen klima og energiomstilling.
Utfordringen vår vil være å virkelig klare å skape en merverdi ved at de ulike fag og disiplinområdene også samarbeider tett på enkelte overgripende/ gjennomgående områder.
Det forventes mer tverrfaglighet, mer samarbeid på tvers av sektorer og en tydeligere samfunnsrelevans i forskningen. Dette gjelder spesielt i forskning på «Klima og energiomstilling», hvor problemstillingene sjelden kan begrenses til enkeltdisipliner. Det er behov for å satse på tverrfaglige utdanninger, formidling og ulike typer kompetanse som kan konkretisere for myndigheter, næringsliv og organisasjoner de forvaltningsmessige og teknologiske utfordringene med å bygge et mer bærekraftig samfunn. Dette gir en faglig åpning for en satsing på energiteknologi i samspillet teknologi-samfunn-omstilling.
De sentrale elementene i vårt forslag til styrking av satsingsområdet er:
- å videreutvikle eksisterende sterke fagmiljøer og utvide satsningen på «Klima og energiomstilling» ved UiB til å omfatte alle fakultet, flere fagdisipliner og utvikle nye fagoverskridende perspektiver
- å profilere UiB som en utdanningsinstitusjon med stor bredde av emner og en tydeligere sammenheng mellom ulike emner og fag innenfor klima og energiomstilling, og å gjøre det lettere å utnytte disse mulighetene på tvers av fag og fakulteter
- å styrke samarbeidet med partnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom eksisterende fagmiljøer og nye forskningssentre og med mål om å utvikle en integrert campus på tvers av disipliner.
Visjonen samsvarer med både nasjonale og internasjonale ambisjoner. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning fra Kunnskapsdepartementet utpeker «Klima, miljø og miljøvennlig energi» som én av seks langsiktige prioriteringer der bevilgningene til forskning og høyere utdanning skal trappes opp.
Norge har som medlemsland i FN gjennom klimakonvensjonen (UNFCCC) og gjennom aktiv deltagelse i de ulike klimatoppmøtene (COP) vært et foregangsland for å få til internasjonale avtaler om reduksjon i klimagassutslipp. I desember 2015 ble Paris-avtalen vedtatt og hvor Norge sitt innrapporterte bidrag (TNDC) er 40 prosent kutt innen 2030. Avtalen er nå trådd i kraft og det er ingen tvil om at Norge står overfor en betydelig samfunnsomstilling om målene skal nås.
Forskning på klima og energiomstilling er også tett knyttet opp mot UiBs to andre satsingsområder: «Marin satsing» og «Globale samfunnsutfordringer». Klima og energisatsingen ved UiB er i stor grad forankret i de marine og til dels maritime tradisjoner, og mye av forskningen tar utgangspunkt i globale problemstillinger. I det videre arbeid er det derfor viktig å sikre koordinering mellom de ulike satsingsområdene.