Fortellingen i bildet
Hvordan skildre en fortelling i et bilde? Kunstnerne har funnet ulike løsninger på dette problemet. Billedflaten har sine begrensninger. Den oppfattes som oftest i ett blikk – den mangler det tidsperspektivet som man forteller i når man bruker tekst eller tale. En vanlig strategi i middelalderen var å vise flere deler av et hendelsesforløp innenfor samme bilde. En annen løsning var å kjede flere bilder sammen, som man pleide i altertavler. Else Christie Kielland har brukt sistnevnte strategi i sine tre malerier på UiB, med motiver fra norrøn mytologi.
Hovedinnhold
Bildene Helge Hundingsbane I og Helge Hundingsbane II er sidefelter i et triptyk som også inkluderer Balders død. Det er ikke helt klart hvordan titlene forholder seg til innholdet i bildene, eller til hverandre. De er dominert av flater i forskjellige farger, og figurenes ansiktstrekk er vagt antydet, så de får en nesten generisk karakter.
Helge Hundingsbane-bildene hentyder til et sagn fra Den eldre Edda. Helge var en sagnhelt som fikk tilnavnet sitt etter at han drepte Hunding, saksernes konge. I Helge Hundingsbane I ser vi en skjeggete mann med en hest, og en gravid kvinne, foran et hvitt tre. I treet sitter en hane. Bildet skildrer Helges fødsel, men motivet kan også minne om den hellige families flukt til Egypt i Bibelen.
Begge bildene viser landskap, i utflatede former. Hvert element er skildret som en flate og gitt en farge. Også Helge Hundingsbane II er preget av en fugl. Denne er sort og flyr over en mann som står ensom ved siden av et hus, i en dal. Mannen holder et spyd, rettet oppover mot fuglen. Det mest iøynefallende ved bildet er hvordan alt er vist fra ulike vinkler. Mannen er vist rett forfra, selv om vi skjønner at han står på bakken, og dermed langt under fuglen, som er vist ovenfra. På samme måte er også elven, fjellene, trærne og huset vist fra ulike perspektiver, alt etter hvilket inntrykk kunstneren har ønsket å gi.
NORA SØRENSEN VAAGE