Hjem
Kunst og hage

Henrik Wergeland

Inne på HF-biblioteket står en skisse til den kjente statuen av Henrik Wergeland i Studenterlunden i Oslo. Skissen er en liten helfigurstatue i forgylt gips. Den viser Wergeland som Dikteren, en monumental konstruksjon som vi bare kan ane i skissens begrensede format.

Henrik Wergeland
Brynjulf Bergslien: Utkast til Wergeland-statuen i Studenterlunden, ca. 1880.
Foto/ill.:
Alf E. Andresen

Henrik Wergeland (1808-1845) var en av de viktigste dikterne og kulturpersonlighetene i Norge tidlig på 1800-tallet. Han var opptatt av det nasjonale, og en av ildsjelene som begynte å feire 17. mai. Som språkreformator presenterte Wergeland en rekke forslag til fornorskning av det danske skriftspråket, og foregrep Knud Knudsens riksmålsarbeid. Samtidig fulgte han ivrig med på verdensbegivenhetene. I 1839 sendte han inn et forslag til Stortinget om å oppheve det grunnlovsfestede forbudet mot å gi jøder adgang til Norge. Først seks år etter hans død gikk forslaget gjennom. Wergeland trodde fullt og fast på at mennesket hadde potensial for utvikling, og at kristendom og frihet var nødvendig for å få til dette.

Bergsliens Wergeland poserer: Kappen henger nonsjalant over skulderen og den ene armen. I hånden holder han en liten bok. Statuen i Studenterlunden holder en penn i den andre hånden, men den ser vi ikke i skissen. Føttene er små og forfinede, en fot stikker frem. Han ser ut som en dandy, med halstørkle, kinnskjegg og pent frisert hår.

Wergeland virker lett melankolsk, uten store følelser. Folk reagerte på at fremstillingen ikke stemte overens med hvordan man husket Wergeland, verken i antrekk eller i oppførsel. Men Bergslien ønsket ikke å lage noe intimt bilde av dikterens indre liv. Statuen var et monument over Wergelands diktervirke, tilpasset plassen der den skulle stå.

Brynjulf Bergslien (1830-1898) var billedhugger. Han kom fra en kunstnerslekt, og både broren Knut og nevøen Nils er kjente malere. Bergslien studerte ved Kunstakademiet i København,, og ble i København i til sammen ni år. Da han dro til Kristiania i 1861 møtte han dårligere vilkår, og måtte ty til vanlig håndverksarbeid. Gjennombruddet kom i 1868 da han vant konkurransen om rytterstatuen av Karl Johan, som ble avduket på Slottsplassen i 1875. Etter det manglet det ikke på bestillinger, og med sine frodige, levende skulpturer ble Bergslien kjent som en av Norges største billedhuggere.

NORA SØRENSEN VAAGE