Hjem
Kunst og hage

Fridtjof Nansen

Fridtjof Nansen (1861-1930) er mest kjent som polfarer og oppdagelsesreisende, men var også vitenskapsmann, skribent, diplomat og filantrop. Han var internasjonalt berømt for sine bragder på Grønland og i Arktis, og var i Norge så populær at man snakket om ”Nansen-feberen”.

Erik Werenskiold: Fridtjof Nansen (detalj).
Erik Werenskiold: Fridtjof Nansen
Foto/ill.:
Morten Heiselberg

Nansen tok doktorgraden i zoologi på sentralnervesystemet, en avhandling som i dag anses for å ha vært forut for sin tid. Fire dager etter at han forsvarte doktorgraden sin i april 1888, reiste han på sin første større ekspedisjon, til Grønland. Den vellykkede kryssingen av øya på ski vakte enorm oppmerksomhet, og Nansen ble hyllet som en folkehelt.

Nansens viktigste enkeltferd ble gjennomført i perioden 1893-96, med den spesialkonstruerte polarskuta Fram. Skuta fulgte den nyoppdagete isdriften tvers over Polhavet, et gjennombrudd for moderne polarforskning. Tilbake i Norge ble han professor i zoologi ved Universitetet i Oslo, men var etter hvert vel så interessert i oseanografi, og nedla en omfattende innsats innenfor havforskningen. Fra 1920 var Nansen medlem av den norske delegasjonen til Folkeforbundet, og som høykommissær gjorde han en enorm innsats for sultrammede i Sovjetunionen. Man regner med at hans innsamlingsarbeid reddet seks til syv millioner liv, og han mottok Nobels fredspris i 1922.

Kulltegningen til Werenskiold er ganske skisseaktig. Den viser Nansens ansikt og jakkeslag, ansiktet detaljert, resten antydet med hurtige streker. Nansen er iført skjorte og jakke, og har en lue på hodet. De lange bartene trer tydelig frem i det ellers glattbarberte ansiktet. Uttrykket er alvorlig på grensen til det dystre. Øynene ser noe ufokusert mot venstre, og ansiktet er vendt litt til siden.

Erik T. Werenskiold (1855-1938) var maler og tegner, og fra 1880-årene og fremover en av de toneangivende kunstnerne i norsk kulturliv. Hans villa ”Gilje” på Lysaker var sammen med Nansens ”Polhøgda” samlingspunktene for en gruppe innflytelsesrike intellektuelle som ble kjent som Lysakerkretsen. Nansen og Werenskiold var de viktigste skikkelsene i dette miljøet. De delte en interesse for det nasjonale. Werenskiold arbeidet for et norsk særpreg i kunst og arkitektur. Han illustrerte Asbjørnsen og Moes folkeeventyr, og er ellers kjent for realistisk malte folkemotiver, som i Telemarksjenter. Dessuten var han en fremragende portrettør. Werenskiold deltok på en rekke utstillinger i Europa og USA.

NORA SØRENSEN VAAGE