Hjem
Kunst og hage

Om Historisk tid, av Toril Johannessen

HF-bygget har fått et nytt kunstverk, laget av Toril Johannessen. Verket tematiserer begrepet tid og tidens kulturhistorie gjennom et element som avviker fra vår vanlige tidsmåling: en metrisk klokke. Klokken skal stå ute i atriet, og ni grafiske arbeider som på ulike vis omhandler tid og historie vil bli plassert inne i vestibylen. Vi spør kunstneren ut om prosjektet Historisk tid.

Historisk tid, et av ni grafiske trykk.
Historisk tid, et av ni grafiske trykk.
Foto/ill.:
Toril Johannessen

Hovedinnhold

Sp: Hvorfor tid? Hva gav deg ideen til dette prosjektet?

Å filosofere over et begrep som tid er jo en krevende tankeøvelse, akkurat som begreper som uendelighet eller størrelsen på universet. Verket til HF-fakultet kom derimot ikke ut fra et eksistensielt spørsmål om hva tid er, men fra en interesse for vitenskapens historie og for hvordan man måler tid. Mange av prosjektene mine har ligget nært opp til historie og vitenskap, og særlig naturvitenskap, i den forstand at jeg har brukt det som et tema. Noe av det spennende med å lese historie er at gjennom lesningen opplever jeg det sånn at vårt verdensbilde paradoksalt nok framstår både som drevet av tilfeldigheter og som en sammenhengende historie om drivkrefter som politikk, forskning og begjær.

Helt konkret ble jeg inspirert av en bok jeg leste om Albert Einstein og den franske matematikeren Henri Poincaré, som arbeidet omtrent samtidig rundt forrige århundreskifte med banebrytende teorier om tid og rom. Forfatteren Peter Galison skriver om hvordan forskning generelt og utviklingen av fysikken ikke bare skjer ut fra teoretiske abstraksjoner, men at den også blir påvirket av maskiner og teknologisk utvikling. Galison spekulerer blant annet over hvordan Einsteins år på patentkontoret i Bern, med utsikt til jernbanestasjonen med en av første koordinerte klokkene i Europa, kan ha påvirket utviklingen av relativitetsteorien. Han skriver også om arbeidet som foregikk på denne tiden med synkronisering av klokker og den globale standardisering av tiden, og i denne historien kommer også desimalsystemet inn: Gjennom tidene er det flere som har utarbeidet, brukt og søkt å få patentert tidsmåling basert på det titallssystemet, men det er nok mest kjent som det som ble forsøkt innført under den franske revolusjonen, som gjerne blir referert til som fransk revolusjonær tid eller desimaltid. Konvensjonen av 1795 som introduserte det metriske systemet ved å definere en rekke enheter som kilo, liter etc. inkluderte ikke tid, og metriske klokker ble bare forsøkt brukt i en kort periode i 1794/1795. En kalender basert på det metriske systemet, kjent som den republikanske kalenderen, var i bruk i ca 10 år den samme perioden. Ideen til prosjektet begynte altså med fysikk, tidens kulturelle historie og en nysgjerrighet på hva bakgrunnen for noen av de standardene vi omgir oss med har kommet til. Tidsregningen vår er ikke naturgitt.

Sp: Hvordan fant du frem til selve klokken, hvordan den skulle utformes?

Klokken viser tiden på samme måte som de franske desimalklokkene gjorde, det vil si at døgnet er delt inn i ti timer, som igjen er delt inn i hundre minutter og hundre sekunder. Designet er derimot laget med tanke på at det skal se ut som et moderne offentlig ur som passer sammen med arkitekturen på stedet. I ettertid ser jeg at jeg helt sikkert ble påvirket av stedet jeg bodde på den tiden jeg utarbeidet planene for verket: Jeg bodde i Berlin i fjor sommer, og der er det klokker omtrent på hvert gatehjørne som er kubiske, med fire urskiver og som står på påler. Litt komisk, sånn apropos tilfeldigheter og hvordan ideer blir til.

Sp: En av plansjene er et tysk kart fra 1800-tallet, som viser andelen høye fjell i de ulike kontinentene. Det skiller seg litt ut fra de andre?

Ja, de andre diagrammene viser statistikk over bruken av utvalgte ord i akademiske journaler, mens i dette bildet har jeg kombinert et kart over høyden på fjellene på verdens kontinenter med statistikk over den økonomiske utviklingen på de samme kontinentene, målt i den prosentvise veksten i brutto nasjonalprodukt. Høyden på verdens fjell har selvfølgelig ikke noen påvirkning på bruttonasjonalprodukt. Naturlovene, altså det vi til enhver tid oppfatter som ”natur” og de grunnleggende betingelsene for hvordan verden henger sammen, brukes ofte som modell for å forstå andre felt. Vitenskapen er jo full av metaforer, og her har jeg snudd litt på det. Hva skjer når økonomi gjøres til modell for hvordan vi forstår naturen?

Jeg har lagt vekt på å lage bildene statiske, slik som historiske dokumenter. Ofte er det slik at en utsmykning skal være universell og tidløs fordi den skal snakke til brukerne av et sted over lengre tid. Dataene i statistikkene jeg har laget blir derimot fort utdatert i den forstand at de stopper opp på det tidspunktet dette prosjektet ble ferdigstilt. Klokken i det ene bildet har åpenbart også stoppet opp, mens de to kalenderne er for et årstall i framtiden. De er utsnitt, biter av tid. 

Toril Johannessen, Bergen, 08.08.11