Hva ser vi i et maleri uten figurer?
Det sedvanlige motivet er fraværende, og det samme er tittelen. Bildet består av former, plassert tilsynelatende tilfeldig i billedflaten. De utgjør på et vis et mål i seg selv, en abstrakt sfære som gir rom for hvile og kontemplasjon. Det gir oss muligheten til å betrakte maleriet i seg selv på en ny måte, uten ”distraksjoner”.
Hovedinnhold
Når vi ser på abstrakte bilder, ønsker vi som regel å fortolke dem, å se gjenkjennelige former som utgjør et innhold, en historie. Titler kan ofte være et hjelpemiddel i så måte. De kan gi en pekepinn om hva kunstneren har tenkt, og anspore til assosiasjoner. Maleriet til Christensen er ”Uten tittel” – så der er det ingen hjelp å få.
Bildet er preget av en slags sanselighet, et fremtredende fokus på forholdet mellom farge og former. Det er mykt, uttrykksfullt, fargerikt. Mer enn noen gjenkjennbare objekter skaper det assosiasjoner til andre abstrakte fenomener: musikk, følelser. Å se på Christensens maleri er som å gå inn i et åpent tankerom: avhengig av hvor vi ser, kan vi oppleve vidt forskjellige assosiasjoner. Og ingenting er rett eller feil.
Therese Christensen (1946-) arbeider utforskende med maleriene sine. Dødelig seriøst leker hun seg med ulike virkemidler, oppbygninger og farger. Hun gjør oss oppmerksom på den fundamentale annerledesheten i maleriet, gjennom en stadig interesse for mediets historie, tradisjon, språk og materialitet. Christensens bilder er utstilt på en lang rekke steder i inn- og utland. Blant utsmykkingene hennes bør nevnes et svært veggmaleri ved Høyskolen i Nord-Trøndelag.