Hva er en lærling?

Lærlingordningen er viktig for både samfunnet og arbeidslivet. Norge har behov for fagarbeidere, og ordningen bidrar til at yrkesfaglig utdanning gir både praktisk erfaring og formell kompetanse. Lærlinger lærer faget sitt gjennom praktisk arbeid, veiledning, ansvar og samarbeid i en ekte arbeidssituasjon. Dette gjør dem godt forberedt til arbeidslivet og gir virksomheter tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

For lærlingen betyr ordningen blant annet:

• En tydelig vei inn i arbeidslivet.
• Lønn under utdanning.
• Verdifull arbeidserfaring.
• Et fagbrev som gir muligheter for jobb, videre utdanning og spesialisering.

Som lærling er du en arbeidstaker som samtidig er under opplæring. Det betyr at du både jobber og lærer, og får lønn mens du tar videregående opplæring. Læretiden varer vanligvis to år i bedrift.

For en ny lærling innebærer dette blant annet:

• Å lære gjennom praktisk arbeid.
• Å kombinere teori og praksis i hverdagen.
• Å få veiledning av erfarne fagpersoner.
• Å utvikle seg faglig i en reell arbeidssituasjon.

I læretiden er du som lærling tilknyttet en arbeidsplass og får:

• Reelle arbeidsoppgaver innenfor lærefaget.
• Systematisk opplæring etter nasjonale læreplaner.
• Veiledning fra en fagansvarlig.
• Jevnlig vurdering og oppfølging av faglig progresjon.

Lærlingen er både arbeidstaker og elev. Det innebærer at man får lønn, samtidig som hovedformålet er opplæring. Arbeidsoppgavene skal gi læring og utvikling, og ansvar og tempo øker gradvis etter hvert som kompetansen bygges.

Lærlingen er ikke ment å dekke et varig bemanningsbehov, men skal få tid og rom til å lære.

I løpet av læretiden vil:

• Opplæring og veiledning være tettest i starten.
• Lærlingen gradvis delta mer i ordinære arbeidsoppgaver.
• Rettigheter og plikter som arbeidstaker gjelde, på lik linje med andre ansatte.
• Læringen vurderes fortløpende i tråd med læreplanen.

Læretiden avsluttes med en fagprøve. Bestått fagprøve gir fagbrev.

Et fagbrev er dokumentasjon på at man:

• Har fullført videregående yrkesopplæring.
• Har bestått en avsluttende fagprøve.
• Har den kompetansen som kreves for å arbeide selvstendig i et yrke.

Fagbrev gir formell yrkeskompetanse og kan gi grunnlag for fast jobb, videre utdanning ved fagskole eller påbygg til studiekompetanse.

Det finnes flere måter å gjennomføre opplæring som lærling på. Ordningene er tilpasset ulike behov, livssituasjoner og forutsetninger, men er alle en del av det offentlige utdanningssystemet.

Alle ordningene innebærer opplæring i bedrift, med veiledning og oppfølging. Lærlingen er under utdanning, og opplæringen følger faste rammer og mål.

Forskjellen mellom ordningene ligger i hvordan opplæringen organiseres, og hvilket sluttmål man har. De vanligste er ordinær lærlingordning, lærling i bedrift og lærekandidatordning.

Lærlingordningen kan være et godt valg for den som:

• Lærer best gjennom praktisk arbeid.
• Ønsker mindre klasseromsundervisning og mer praksis.
• Vil komme tidlig i kontakt med arbeidslivet.
• Ønsker lønn under utdanning.
• Vil ta fagbrev fremfor et studieforberedende løp.

Dette er ikke en mindre viktig utdanningsvei, men en annen måte å lære på.

Lærlingordningen gir deg:

• Yrkeskompetanse.
• Arbeidserfaring.
• Dokumentert utdanning.

For mange gir læretiden en tydelig og motiverende overgang til arbeidslivet, med gode muligheter videre enten i jobb eller utdanning.

Som lærling ved Universitetet i Bergen blir du en del av et stort og variert fagmiljø der opplæring og praksis er tett knyttet til universitetets samfunnsoppdrag.

Her får du lære faget ditt i ekte arbeidssituasjoner, omgitt av erfarne fagpersoner som følger deg opp i det daglige. UiB legger vekt på grundig opplæring, sikker arbeidspraksis og god faglig utvikling gjennom hele læretiden. Du får gradvis mer ansvar etter hvert som du blir tryggere i faget, og du deltar aktivt i oppgaver som er viktige for både driften og kvaliteten på universitetets tjenester.

Som lærling ved UiB får du blant annet

• et inkluderende arbeidsmiljø.
• tett veiledning i faglig utvikling.
• trygg opplæring og tydelige rammer.
• et større faglig og sosialt lærlingenettverk på tvers av UiB.
• mulighet til å bidra i et samfunnsnyttig og kunnskapsorientert miljø.

UiB kan ta imot praksiselever fra videregående skole.

Elever som ønsker praksis ved UiB må ta kontakt direkte med aktuelle institutter eller fakulteter for å undersøke om det finnes ledige muligheter innen sitt fagområde. Hvert fagmiljø vurderer kapasitet, oppgaver og om de kan tilby en relevant praksisperiode.