Hjem
Aktuelt
Aarebrotforelesningen 2022

200 minutter om frihet

Er frihet mulig? Kan du bestemme hvilken retning livet ditt tar? Hvordan kan man leve et meningsfullt liv? Det var utgangspunktet for Lars Fredrik Händler Svendsen under Aarebrotforelesningen 16. januar.

Aarebrotforelesningen 2022
Filosofen Lars Fredrik Händler Svendsen holdt den fjerde minneforelesningen for Frank Aarebrot.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Hovedinnhold

- Det har vært en lang forelesning, men jeg håper det var synlig for publikum at jeg hadde det gøy, sa Lars Fredrik Händler Svendsen innimellom alle gratulasjonene etter den 200 minutter lange forelesningen til minne om Frank Aarebrot.

Filosofen hadde da tatt for seg både filosofiske og praktiske aspekter rundt temaet frihet. På tross av det romslige tidsskjemaet, sa Svendsen at hovedutfordringen hadde vært å begrense seg. Noe improvisasjon hadde det også blitt, da han underveis innså at han var i ferd med å gå ut over den oppmålte tiden.

Om frihet

Svendsen startet forelesningen med å ta publikum via tenkere som Aristoteles, Mill, Laplace og Schopenhauer, samt Dostojevskijs antihelter Kjellermennesket og Raskolnikov, for å legge noen rammer rundt et omdiskutert tema i filosofihistorien; om hva frihet egentlig innebærer. Kan det tenkes at den frie vilje er en illusjon, mens mennesket egentlig er fullstendig prisgitt omstendigheter og naturlover?

Selv om spørsmålet ikke har et klart svar og man vitenskapelig sett ikke kan peke på en konkret del av hjernen hvor den frie viljen «eksisterer», mente Svendsen det er tungtveiende grunner til å holde mennesket ansvarlig for sine valg.

Gitt at mennesker i sin natur er frie til å selv velge hvilke liv man skal leve, gikk Svendsen videre til å se på hvilke strukturer i samfunnet som begrenser valgfrihet. Han argumenterte for at det liberale demokratiet er styresettet som i størst grad bevarer den individuelle friheten.

- Det liberale demokratiet ønsker å skape rammer der de forskjellige meninger kan utspille seg på en fredelig måte. Og det gir et ukrenkelig frihetsrom for alle borgere, sa han.

Frihet under press

Fra New Zealand gav kvinner stemmerett i 1893, hadde vi i mange år en sterk økning i liberale demokratier. Ifølge Freedom house index var det i 1950 22 liberale demokratier, og i 2005 var det 87 liberale demokratier. Det rommet nesten halvparten av klodens befolkning.

- Men fra 2005, har vi sett den motsatte utviklingen. Ulike former for autoritære styresett har fortrengt liberale demokratier, og i flere demokratier som fremdeles anses som liberale, er friheten redusert. I 2020, levde ca. 1/5 av klodens befolkning i frie stater, og det er det laveste tallet siden 1995, sa Svendsen.

På indeksen scorer Norge sammen med Sverige og Finland best, med 100 av 100 poeng.

- Gratulerer, dere bor i verdens frieste land, slo han fast, og la til:

- Det betyr ikke at friheten er ubegrenset. Men dette er utvilsomt liberale demokratier, som både betyr at staten sin makt over borgerne skal være begrenset, og at borgerne skal ha makt over staten. Samlet gir disse punktene friheten en sterk beskyttelse, sier Svendsen.

For at et liberalt demokrati skal fungere, er det ifølge Svendsen avgjørende med rettigheter som hverken en stat eller et demokratisk flertall har rett til å sette til side. Det er heller ikke slik at det liberale demokratiet er en oppskrift på et godt liv, men det gir noen minstebetingelser for hvordan et godt liv skal kunne virkeliggjøres, noe som var tema for den avsluttende bolken i forelesningen.

Det gode liv

I et samfunn der grunnleggende materielle behov er dekket for de fleste, viser Svendsen til at søken etter en identitet blir en av våre hovedbeskjeftigelser.

- Hvem skal du bruke friheten din til å bli? spurte han retorisk fra scenen – og tok videre for seg hvordan eksempelvis tradisjoner, tilhørighet, ulike sosiale kontekster og ulike livsfaser kan påvirke mulighetene til å skape en identitet – og hvilken rolle forpliktelser og personlige relasjoner spiller for personlig frihet.

- For de fleste er det slik at relasjonen til noen ganske få mennesker utgjør en veldig stor del av deres livsmening. Målinger viser at mengden tid folk tilbringer med familie og venner henger tett sammen med i hvor stor grad man oppfatter å ha en livsmening, sa han.

For å finne en mening i tilværelsen mener han at et vesentlig punkt er å bry seg om noe.

- Først av alt må du spørre deg selv; hva er det jeg bryr meg om? Og en oppfølging; bryr jeg meg om det jeg burde bry meg om? Om du klarer å omsette dette til livspraksis - slik at du lever livet ut fra dine oppfatninger om hva du du bryr deg om, og hva du burde bry deg om, så har du så mye livsfrihet og livsmening som du har en realistisk mulighet til å oppnå, sa Svendsen, og la til at mennesket alltid har en evne til å reflektere og endre seg.

- Frihet er ikke bare noe du har, men noe du gjør. Frihet er når alt kommer til alt en ferdighet som du bearbeider gjennom et helt livsløps vedvarende arbeid med selvet, avsluttet han.

- Meningsmettet forelesning

- Tusen takk for en meningsmettet og veldig god forelesning. Du har overbevist oss om at filosofi er et viktig fag, sa rektor Margareth Hagen, som også takket Studentersamfunnet i Bergen og familien til Frank Aarebrot for samarbeidet om minneforelesningen.

Også familiens representanter var fornøyde med det de hadde hørt gjennom de 200 minuttene.

- Dette var en maktdemonstrasjon for den lange tanken, sa Maike og Erik Aarebrot, som også ser frem til å forhåpentligvis kunne åpne dørene for enda flere tilhørere under neste års minneforelesning.