Sjeldent funn på Bergen Katedralskole vakte oppsikt blant UIB-forskere

– Det var en ganske spesiell opplevelse å dumpe borti dette. Jeg tror biblioteket på "Katten" er et skattkammer, sier Espen Kutschera, formidler ved Bymuseet i Bergen.

Han besøkte Katedralskolens historiske bibliotek sammen med kollega Baard Skogrand i april. Der gjorde de noen bemerkelsesverdige oppdagelser.

– Vi var der for å plukke ut noen bøker fra 1500- og 1600-tallet til en utstilling på Skolemuseet. Vi ble forbauset da vi så forsterkninger med middelaldersk håndskrift inni flere av bøkene vi bladde i. Og ikke nok med det, mange av bøkene hadde også permer av middelaldersk pergament, sier Kutschera. 

Pergament er bearbeidet dyreskinn, ofte fra kalv, som ble brukt til å skrive på i middelalderen før papir ble vanlig i Europa. 

Kollegene fra Bymuseet visste at slike rester av middelalderbøker er sjeldne i Norden, og skjønte umiddelbart at de hadde funnet noe usedvanlig. 

Kontaktet UIB-professor

Funnene ble meldt til skolens ansatte. De tok straks kontakt med professor Åslaug Ommundsen ved Universitetet i Bergen.

– Funnene var fantastisk spennende. Og timingen var aldeles perfekt, sier Ommundsen.

Hun jobber ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved UiB, og har forsket på latinskspråklig håndskriftsmateriale fra middelalderen i over 20 år. Nå leder hun det internasjonale forskningsprosjektet CODICUM som har seks nordiske samarbeidspartnere. Prosjektet studerer middelalderens bokkultur og ble tildelt et prestisjetungt ERC-stipend på over 150 millioner kroner i fjor.

– En viktig del av prosjektet vårt går ut på å samle inn og registrere kjente og ukjente bokfragmenter fra middelalderen. Slike rester gir innsikt i hvordan kunnskap forflyttet seg, hvordan folk holdt seg informert, og hvordan Norge og resten av Europa var forbundet den gangen, sier hun. 

– Lett å glemme de mindre boksamlingene 

– Vi har nok langt flere bøker fra 1500-1600-tallet som inneholder spor fra middelalderen enn de fleste er klar over, sier Jan Støren.

Han er pensjonert lektor og har jobbet på Katedralskolens bibliotek siden 2013. Han synes det er bra at bøkene nå kommer til å bli innlemmet i det internasjonale forskningsprosjektet.

– I alt har vi nesten 500 bøker fra 1500-1600-tallet. Flere av disse er bundet i pergament, men det er sjelden vi ser spor av tidligere bruk. Det er ikke lett å se hvis ikke innbindingen er helt eller delvis ødelagt, sier han.

Nå registreres de nyoppdagede middelalderfragmentene som en del av grunnlagsmaterialet for CODICUM-prosjektet. Den nordiske oversikten, som prosjektet bidrar til, inneholder foreløpig rundt 50 000 latinske bokfragmenter som er bevart i nordiske biblioteker og arkiver. Samlet sett er dette en av Europas største kildesamlinger til middelalderens bokkultur.

– Heretter vil vi registrere det vi finner av gjenbrukte håndskrifter fra middelalderen i systemene våre her på skolen, men jeg er glad for at fragmentene også blir del av en større nordisk oversikt, sier Støren. 

Tom Lorenz er en av forskerne på CODICUM-prosjektet, og ble godt mottatt av Støren da han besøkte Katedralskolens bibliotek i juni.

– Som forskere pleier vi ofte å konsentrere oss om de store og kjente boksamlingene, slik som samlingene i Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket og universitetene. Det er lett å glemme de andre boksamlingene som finnes rundt omkring. I CODICUM-prosjektet ønsker vi å finne de skjulte og glemte samlingene for å få et bedre og mer fullstendig bilde av norsk og nordisk bokkultur i middelalderen, sier han.

Denne boken var et av flere sjeldne funn fra Katedralskolens bibliotek. – Det ser ut til at det er liturgi for gravferder fra et senmiddelaldersk håndskrift som er på omslaget av denne boken, sier professor Ommundsen.

Foto/ill.:

Åslaug Ommundsen

Håper flere funn vil bli meldt inn

– Det er veldig viktig og bra at dette ble meldt inn. Det gjør at vi kan sette fragmentene inn i en større sammenheng, sier Ommundsen.

Lorenz ser fram til å jobbe videre med innsamlingen.

– Det er spennende med boksamlinger som skjules rett foran øynene våre, slik som den på «Katten». Hvor mange og hva slags fragmenter finnes der ute? Hva slags tekster er bevarte i dem? Dette skal vi prøve å finne svar på, sier han.

Forskerne håper flere vil ta kontakt dersom de kommer over materiale som kan være fra middelalderen.

– Vi oppfordrer bibliotekarer, arkivarer, forskere, studenter og andre som håndterer eldre materiale fra Norden til å melde fra dersom de kommer over bøker eller bokrester som de tror kan være fra middelalderen. Kontaktopplysningene våre står på nettsiden til CODICUM, sier Ommundsen.

Kutschera er spent på å høre mer om hva slags skjulte historier som befinner seg i de gamle bokinnbindingene i årene som kommer.

– Jeg gleder meg veldig til å følge med på hva de finner ut, sier han.

Les omtale i Bergens Tidende og BA.