Følg UiBs valgeksperter i valgkampen
Hvordan avsløre politikernes retoriske grep? Hva skjer når valgkampen føres på TikTok og YouTube? Hvor mye betyr forhåndsstemmene? UiBs valgeksperter gir svar.
Hovedinnhold
Valg er hjørnesteinen i demokratiet vårt, men det er lett å gå seg vill i meningsmålinger, politisk skittkasting og politisk reklame. Vi har samlet et knippe forskere som ønsker å bidra til en opplyst debatt om valget i en ekspertgruppe fra UiB.
Valgkampen betyr mindre nå
– Det er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag som forskere å bidra til en opplyst debatt rundt valget. Som forsker kan jeg tilby perspektiver som dag til dag-journalistikken gjerne overser, slik som det faktum at valgkampen faktisk har mindre innflytelse i dag enn tidligere fordi flere forhåndsstemmer, sier Åsta Dyrnes Nordø, førsteamanuensis ved Institutt for politikk og forvaltning.
Som forsker kan jeg tilby perspektiver som dag til dag-journalistikken gjerne overser.
– Når mange bare snakker ut fra egne interesser – og noen til og med sprer løgner for å skade demokratiet – er det viktig at universitetet er en tydelig og pålitelig stemme, sammen med og som motvekt til media, sier Yngve Flo, professor i politisk historie, som også er med i årets valggruppe ved UiB.
Når politikere later som de svarer
Jens Kjeldsen, professor i retorikk, mener gode forskere skal gi innsikter som ikke bare får oss til å forstå valg, politikk og demokrati, men også hjelpe oss med å treffe de rette valgene og gjøre valgkamp både mer interessant og gøy.
– Som retoriker mener jeg at vi alle bør være mer oppmerksom på hvordan politikerne formidler sine synspunkter. Vi bør bli bedre til å oppdage og forstå når en politiker unngår å svare på spørsmål eller opptrer uredelig. Men vi bør også bli bedre til å se når en politiker – særlig en politiker vi egentlig ikke er enig med – presenterer et godt argument, sier han.
Faktabasert debatt
Ruben Mathisen er postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk og forsker på blant annet ulikhet i politisk makt og innflytelse og penger i politikken. Han er opptatt av at det slenges ut altfor mange påstander uten faktadekning.
– Det er viktig at befolkningen har relevant og korrekt informasjon om politiske saker og om hvordan samfunnet fungerer generelt. Samfunnsforskere kan opplyse om hva data og forskning viser slik at debatten blir mer faktabasert, sier han.
Han mener det er viktig å belyse at ikke alle stiller likt i påvirkningen av politikken.
– Det er riktig at alle bare har én stemme på valgdagen, men det er mange andre måter å påvirke politikken. Man kan påvirke med å gi pengegaver til partiene, drive lobbyvirksomhet eller med å bli politiker selv. Mulighetene til å benytte seg av disse metode er skjevfordelt i befolkningen og gjør at folk får ulik politisk påvirkning. Dette er et demokratisk problem som bør få mer oppmerksomhet.
– Det er riktig at alle bare har én stemme på valgdagen, men det er mange andre måter å påvirke politikken—f.eks. pengegaver til partiene, lobbyvirksomhet, kapitalflukt, eller til og med bli politiker selv.
Følg dine medborgernes meninger
Norsk medborgerpanel ved UiB består av et tilfeldig utvalg av den norske befolkningen fra 18 år og oppover. Panelet har 10 000 aktive deltakere, og bidrar til mange forskningsprosjekter ved å svare på webundersøkelser tre ganger i året.
Deltakerne stilles jevnlig spørsmål om blant annet tilfredshet med regjeringen, syn på økonomien, politiske hjertesaker, stemmeintensjon, og hva de synes om de største politiske partiene i Norge. Panlenet har nylig presentert helt nye tall.
Tallene fra juni 2025 viser for eksempel at hele 66 prosent av Medborgerpanelet tilfreds med Støre-regjeringen. Dette er omtrent på nivå med tilfredshetsnivået som ble målt i Medborgerpanelet da Solberg ble gjenvalgt i 2017.
