Hjem
Aktuelt
Nyhet

T-cellen er immunforsvarets viktigste agent

Hva skjer hvis immunforsvaret vårt ikke kan beskytte oss? Og hva er avgjørende for å beskytte kroppen mot angrep fra eget immunsystem?

Bergithe E. Oftedal og Anette S.B. Wolff, K2, Med.fak.
–  Immunforsvaret vårt skal beskytte oss mot alle farer, men da må det være utviklet slik at det gjenkjenner farene utenfra og samtidig ikke angriper egen kropp, sier UiB-forsker Bergithe E. Oftedal. Her på labben sammen med samarbeidspartner Anette S. B. Wolff.
Foto/ill.:
Ingvild F. Melien, UiB

Hovedinnhold

– Balansen i immunforsvaret vårt er fininnstilt og i tillegg er det et potent system i kroppen som reguleres veldig nøye, sier Bergithe Eikeland Oftedal.

Oftedal forsker på balansen i immunforsvaret vårt. Hun er molekylærbiolog ved Klinisk institutt 2, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen.

Strategene i immunforsvaret

T-cellene er spesialiserte immunceller og helt sentrale i dirigeringen av immunsysteme. De er selve strategene som også sørger for immuntoleransen vår.

– Immunforsvaret vårt skal beskytte oss mot alle farer, men da må det være utviklet slik at det gjenkjenner farene utenfra og samtidig ikke angriper egen kropp, sier Oftedal.

T-cellene har hukommelse og de aktiveres for eksempel når vi får en vaksine. De er også veldig viktig å kontrollere. Både for at de kun skal reagerer mot «fremmed» virus eller bakterier, og for at de ikke skal gå mot kroppens egne vev, protein eller organer. Immunresponsen må også skrus av når faren er over.

Kan løpe løpsk

Den største utfordringen til T-cellene er å skille mellom egne, friske celler, farlige virus og kroppens egne celler som T-cellene skal angripe, som for eksempel i kreftutvikling.

Kreftcellene er i kroppen, men skal ses på som fremmede og farlige.

T-cellene sørger for at immunsystemet tolererer kroppens egne strukturer og ikke utløser autoimmune reaksjoner

Bergithe E. Oftedal

Hvis dette fininnstilte systemet «løper løpsk» og angriper våre egne godartede celler, eller de som ikke skal angripes, kan vi få autoimmune sykdommer. Disse sykdommene er blant de vanskeligste å behandle.  

Tymus er T-cellenes «skole»

Tymus er stedet i kroppen der T-cellene utvikles og immuntoleransen vår etableres. Tymus er dette litt ukjente organet i kroppen vår som fungerer som T-cellenes «skole». Her lærer T-cellene å skille ut de cellene som skal angripes, og å ødelegge de cellene som reagerer mot egen kropp.

Tymus ligger rett under brystbeinet, rett over hjertet.Tymus sin funksjon ble overraskende nok ikke oppdaget som et eget organ i menneskekroppen før i 1961.

Det beste miljøet for T-cellene

– I utviklingen av T-cellene i tymus skilles «klinten fra hveten», men vi vet ennå for lite om disse cellenes «læringsprosess» og vi trenger å forstå «Tymus-skolen» bedre.

Det finnes T-celler som er for dårlige på å skille mellom egne og eksterne celler. Forskerne vil også se nærmere på hva som er de gunstigste forholdene i «skolegården»:

Hva er det som gjør at noen T-celler blir fullt ut funksjonelle og andre ikke? Og kan det være godt nok at de fungere for eksempel 50% bedre?

Gjenopprette balansen

Forskerne ser på hvordan balansen i immunsystemet kan gjenopprettes. En sentral aktør i denne prosessen er AIRE. Aire er en autoimmun regulator, et gen som regulerer miljøet, og gjør det mulig å eliminere T-celler som reagerer mot kroppens egne proteiner og vev.   

– Våre nyere studier tyder på at dette genet har en doseavhengig funksjon, men det er fortsatt uklart hvilket aktivitetsnivå som kreves for å forhindre autoimmun sykdom. Det er den første delen vi ser på her: Hvordan lærer T cellene å skille mellom det som kommer utenfra og eget vev?

Tilby bedre behandling

– Vi håper vi snart kan manipulere denne balansen til å bli bedre i pasienter hvor kontrollmekanismen mangler eller er mangelfull.

Målet for forskningen er å kunne tilby bedre behandling til personer med autoimmune sykdommer. Dette er en pasientgruppe som er krevende å diagnostisere og å finne riktig og god behandling til.

Når balansen svikter utvikler pasientene flere autoimmune sykdommer der immunforsvaret ødelegger friskt vev og fører til svikt i produksjon av livsviktige hormoner som for eksempel kortisol.

– Slik kan vi bruke kunnskapen videre når vi forsker på autoimmune sykdommer og tilby en bedre behandling til de som rammes av disse sykdommene.