Millionstøtte til forskning på fiskehelse ved UiB
Lakselus og bakterielle sykdommer er blant de største utfordringene i norsk oppdrett. Nå får to forskere ved Universitetet i Bergen støtte fra Norges forskningsråd til å utvikle ny kunnskap som kan bedre fiskehelsen og styrke bærekraften i næringen.
Hovedinnhold
Førsteamanuensisene Aina-Cathrine Øvergård og Anita Rønneseth ved Institutt for biovitenskap har nylig fått støtte fra Norges forskningsråd. Begge forsker på sykdom og immunforsvar hos oppdrettsfisk, og underviser på UiBs fiskehelsestudium.
– Det er veldig stas, og viktig for hele miljøet vårt at vi får disse midlene, sier Øvergård.
Jakten på en vaksine mot lakselus
Lakselus er en parasittisk hoppekreps som lever på laksefisk i sjø og er en stor utfordring for både oppdrettet og vill laks. Parasitten spiser hud og etter hvert blod, svekker fisken og bli de alt for mange på en liten fisk kan de føre til alvorlige sår og død.
Øvergård forsker på hvordan lakselusen påvirker laksens immunforsvar, og prøver å utvikle en vaksine som gjør fisken i stand til å bekjempe lusen selv.
– Vi prøver å identifisere proteiner som lusen skiller ut for å dempe laksens immunrespons. Hvis vi klarer å hindre det, kan laksen kvitte seg med lusen, forklarer hun.
Prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med SINTEF, skal ta i bruk nanoteknologi for å forbedre effekten av vaksinen.
– Vi pakker vaksinen inn i små fettpartikler som hjelper virkestoffet å trenge inn i cellene. Teknologien ligner faktisk den som ble brukt i koronavaksiner, sier Øvergård.
Hun håper forskningen på sikt kan bidra til både bedre fiskevelferd og lavere dødelighet i oppdrett.
Kartlegger farlig bakteriesykdom
Anita Rønneseth forsker på en annen trussel mot fiskehelsen – en bakteriell sykdom kalt BKD (bacterial kidney disease). Sykdommen har økt i omfang de siste årene og kan overføres fra mor til avkom i egget.
– Bakterien gjemmer seg inne i cellene, nesten som et virus, og kan ligge latent i fisken gjennom hele produksjonssyklusen. Det gjør den vanskelig å oppdage og å bekjempe, sier Rønneseth.
Prosjektet hennes skal kartlegge hvordan bakterien påvirker immunresponsen hos laks, og undersøke hvordan den kommer seg inn i eggene.
– Vi skal blant annet bruke mikroinjeksjoner i lakseegg – litt som ved IVF hos mennesker, forteller hun.
Viktig for bærekraft
Rønneseth håper resultatene på sikt kan bidra til bedre metoder for å oppdage og forebygge sykdommen.
Begge forskerne understreker at økt håndtering og høyere temperaturer i sjøen gjør fisken mer utsatt for både parasitter og bakterier.
Forskningen på lakselus og bakteriesykdommer handler i bunn og grunn om å sikre bedre fiskevelferd og en mer bærekraftig oppdrettsnæring.
Anita Rønneseth har fått ca. 12 millioner fra Norges forskningsråd til prosjektet Renibacteriun salmoniarum: detecting and preventing vertical transmission in salmon.
Aina-Cathrine Øvergård, har fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd til prosjektet Nanotechnology to improve mucosal nucleic acid-based vaccine responses against salmon louse.