Hjem
Digital kultur
Nyhet

Ansatte ved Digital Kultur testet virtual reality

Da den pågående pandemien førte til at samfunnet stengte ned, eksperimenterte de ansatte ved Digital Kultur med å holde møter i virtual reality.

Avatar i Altspace VR
Foto/ill.:
Skjermdump tatt av Magnus Knustad

Hovedinnhold

Da det norske samfunnet stengte ned i mars på grunn av den pågående Covid-19 pandemien, var Universitetet i Bergen ikke noe unntak. Studenter og ansatte ble sent hjem til en ny arbeidshverdag.

De ansatte ved Digital Kultur tilpasset seg den nye situasjonen med å holde sine ukentlige møter i applikasjoner som Teams og Zoom. Men siden vi alltid er nysgjerrige på teknologiske løsninger bestemte vi oss for å prøve noe nytt. Vi brukte Oculus Quest VR-briller til å holde virtuelle møter i to forskjellige applikasjoner: Spatial og Altspace VR.

Spatial

Spatial er en applikasjon som lar mennesker møtes i virtuelle møterom. Den har mange praktiske funksjoner som lar deltakere laste opp og dele bilder, videoer og dokumenter. Brukere kan også skrive notater med hendene som andre brukere kan se. Men den kanskje mest interessante funksjonen er at man kan lage en avatar basert på et fotografi, noe som gjør det relativt enkelt å identifisere de forskjellige deltakerne i møtene.

Men en deltaker beskrev avatarene som til tider marerittaktige, og fortsatte med å si at «Kvaliteten på avatarene varierte mye, og ikke alle deltakerne var like enkle å identifisere». En annen deltaker lurte på om forsøket på fotorealisme kan ha gjort at avatarene falt inn i «the uncanny valley».

Det skal sies at Spatial har stort forbedringspotensial. Vi testet en beta-versjon av applikasjonen, og utviklerne jobber nok aktivt med å forbedre den.

Avatar i Spatial
Foto/ill.:
Skjermdump tatt av Magnus Knustad

Altspace VR

Altspace VR er en applikasjon med en mer animert stil enn Spatial. En av deltakerne i de virtuelle møtene foretrakk denne animerte stilen og sa «Forsøket på realisme i Spatial gjorde at jeg ble litt kvalm (motion sickness), noe jeg ikke opplevde i Altspace.»

I Altspace lager man en avatar ved å velge forskjellige hår- og klesstiler som settes på en generisk, animert modell. Dette gjør det vanskeligere å gjenkjenne kollegaer i det virtuelle miljøet, men fungerer greit nok så lenge det ikke er for mange deltakere i møtene.

Avatar i Altspace VR
Foto/ill.:
Skjermdump tatt av Magnus Knustad

Vil nettbaserte møter foregå i virtual reality i fremtiden?

De ansatte ved Digital Kultur så ut til å foretrekke Altspace VR. Det betyr derimot ikke at Altspace opplevdes som perfekt. En deltaker sa at «Altspace VR er ok, men fortsatt litt klønete.»

Applikasjoner som Spatial og Altspace promoterer seg selv som arenaer der ressurser lett kan deles mellom brukerne. Men deltakerne i våre virtuelle møter var ikke enige. Flere deltakere klaget på at det var vanskelig å ta notater eller å dele nettsider og filer. Én sa også at teknologien var distraherende: «Jeg var så opptatt med de forskjellige tingene jeg kunne gjøre og hvordan jeg skulle gjøre dem, at jeg nesten ikke fulgte med på hva som faktisk ble diskutert i møtet».

Mer tradisjonelle grensesnitt som Zoom virker mer praktisk enn virtual reality. I Zoom er deltakerne lette å identifisere, man opplever ikke problemer med å ta notater, og filer deles veldig lett. Man kan argumentere for at virtual reality gjør møtene mer personlige på grunn av opplevelsen av å være i samme rom som de andre deltakerne. Men på den andre siden kan avatarene i virtual reality være en dårlig erstatning for å kunne se et direkte bilde av noen på en dataskjerm.

Denne høsten kommer de ansatte ved Digital Kultur igjen til å holde møtene sine i virkelige møterom eller gjennom Zoom. Det virker som at virtual reality på nåværende tidspunkt ikke kan erstatte tradisjonelle plattformer.

Men det betyr ikke at virtual reality ikke har noen plass på den moderne arbeidsplassen eller innen akademia. Altspace VR ble nylig brukt av et panel på den årlige konferansen til Electronic Literature Organization. Som Jill Rettberg skriver om i bloggen sin var panelet en suksess. Maud Ceuterick, som organiserte panelet med Rettberg, skrev om hennes erfaringer med VR i sin blogg. Hennes interessante refleksjoner rundt tilgjengelighet og effektene av å bruke VR-briller over lang tid er også relevante i refleksjonene rundt det å holde møter i virtual reality.

Erfaringene fra konferansen til Electronic Literature Organization viser at nye teknologier som virtual reality kan brukes til visse akademiske begivenheter. Og etter hvert som disse teknologiene videreutvikles, og vi lærer hvordan og når de kan brukes, kan Virtual Reality fortsatt ha en rolle i fremtidens arbeidsplass.