Masteroppgaver

2009:

Erik Aschehoug: Vaktbikkja i Brussel? -en studie av norske journalisters forutsetninger for å utfylle sitt samfunnsoppdrag

 

Jørgen Melbye Ingebrigtsen: Dialog, argumentasjon og følelser. En analyse av deliberative og retoriske aspekter ved likelønnsdebatten i Europaparlamentet fra 1974 til 2008.

 

Vebjørn Roald: Deliberasjon og retorikk i klimadiskursen i Europaparlamentet.

 

1991-2008

Marianne Skants. Norge og EØS. Utvidelsesforhandlingene i 2003: prosess, resultat og fortolkning. 2007.

 

Dagfinn Høyberg. Schengen-samarbeidet og det representative demokrati. En komparativ studie av behandlingen av Schengen-samarbeidet i Stortinget og regjeringen. 2006.

 

Ingve Bergheim. Forza Italia. En studie av politiske kommunikasjonsprosesser og demokratiendring i Italia. 2005.

 

Hans Petter Bergli. Lobbyisme og demokrati. En analyse av EU-parlamentets debatt om regulering av lobbyisme 1989-1996. Høsten 2004.

 

Henrik Ciekals. Når enden er god er allting godt. Reformering av Nordisk Råd 1996-2001. Høsten 2004.

 

Lena Westjord. Iverksetting av EUs gassdirektiv i Norge: fra statsstyring til markedsliberalisme. Våren 2004.

 

Gitte Trellevik. Argument, power and interests. The European Parliament and the decision-making process on public access to documents. Våren 2003.

 

Hege Sygna. EU og den sivile sfære. European Women's Lobby mot Amsterdam- traktaten og Charteret for fundamentale rettigheter. Våren 2003.

 

Hilde Zeiner. Kugalskap og europeisk integrasjon. Europaparlamentets analyse av kugalskapskrisen. Desember 2002.

 

Anne-Mette Somby. Frihet, Likhet, Brorskap. En studie av norsk minoritetspolitikk i perioden 1700-2000. Desember 2002.

 

Elisabeth Nilsen. Europeisering og det nordiske diplomati. En studie av de norske ambassadene i København og Stockholm. Desember 2001.

 

Morten Dyrdal. Nasjonale legemiddelsregimer for fall. En komparativ studie av nordiske legemiddelregimers Europatilpasning. Desember 2001.

 

Lise H. Indrebø. Politikk og moral. Ein studie av fiskerikonflikta mellom Island og Norge 1993-1999. September 2001.

 

Kristin A. Hanevold. Innarbeiding av internasjonale menneskerettskonvensjoner i norsk lov. Desember 2000.

 

Tom Roger Sætereng. Et felles nasjonalt standpunkt. En studie av hvilke effekter rammenotatordningen har hatt for koordineringen av det EU/EØS relaterte arbeidet i norsk sentralforvaltning. Desember 2000.

 

Lars Arne Bue. Nasjonale konkurranseregimer under press. En komparativ studie av europeiseringen av det norske og det svenske konkurranseregimet. Våren 2000.

 

Pål Christian Kjeldsen. Norsk alkoholpolitikk og europeisk integrasjon. En studie av alkoholpolitiske begrunnelser. Våren 2000.

 

Nina Hagen. Tysk samling og relokalisering av statsinstitusjoner. Våren 1999.

 

Svein Kvalvåg. Argumentasjonsbruk i den norske EU debatten. En sammenligning av EU-debatten i 1972 med EU-debatten i 1994. Våren 1999.

 

Gordon Odarty Mills. Poverty reduction in developmen t cooperation: the case of Ghana-European Union relations . Master thesis. Spring 1999.

 

Inger Østbø Aareskjold. Subsidiaritetsprinsippet i Danmark og Sverige. En fortolkning av subsidiaritetsprinsippet i det svenske og i det danske politiske systemet. Våren 1998.

 

Stig Bendiksen. Gassdirektivet og konsesjonsdirektivet: trusler mot norsk styring av petroleumsvirksomheten? Høsten 1998.

 

Siren Høgtun. Patrona t Catala pro Europa & Euskadiren ordezkaritza brusselan. Indicators of European regionalism or European Nationalism . 1998.

 

Anne Grete Strand. AETAT og EØS- avtalen – en reaktiv tilpasning.

 

Gry Larsen. Nordisk samarbeid i 90-årenes Europa. En studie av Nordisk Råds rolleutforming ved reformprosessen i perioden 1989-1996. Våren 1997.

 

Ørjan Slotterøy. Forvaltningens Europakompetanse. En sammenlignende studie av opplæring i Europakompetanse i den norske og svenske sentralforvaltningen i perioden 1991-6. 1997.

 

Richard Engen. Fiskeridepartementet – en aktør med ambisjoner på egne vegne? Om Fiskeridepartementets respons på europeisering i lys av Fiskeridirektoratets, fiskeriorganisasjonenes og Utenriksdepartementets rolle i norsk fiskeripolitikk. Vår 1995.

 

Asbjørn Seim. Stortinget: En fugl føniks på Maktutredningens ruiner? Om sammenhengen mellom europeisering, norsk tilknytningsform til EU og Stortingets utenrikspolitiske organisering. Våren 1995.

 

Margunn Melheim. Utenriksdepartementet: ”Tordenskjolds soldater” og ”djevelens advokat” i EØS- prosessen. En studie av UDs rolle i EØS-prosessen med fokus på Utenriksøkonomisk avdeling 1. Høsten 1995.

 

Ketil Johnsen. EUROS og europeisering av EFs skipsfartspolitikk. Våren 1994.

 

Arvid Johannessen. Fellesskap og sektor. Om naturgass i EUs indre marked. Våren 1994.

 

Ulf Ingvard Sverdrup. Nytt Europa – ny forvaltning? En analyse av Finansdepartementet i EØS-prosessen. Våren 1993.

 

Arild Farsund. Europeisering. En analyse av EØS-prosessen i Justisdepartementet. Våren 1993.

 

Tore Muren. Organisasjonssamfunnets møte med internasjonaliseringen. En studie av EØS-prosessen i Norge og en sammenligning med Sverige. Våren 1991.