Statistisk læring er en plausibel modell for språktilegnelse

Statistisk læring vokser fram som en god modell for å forstå hvordan språk blir tilegnet: hvordan de første ordene blir identifisert, og hvordan grammatiske strukturer blir lært. I hovedsak blir kunstig språk og konstruerte, forenklede grammatikalske regler benyttet i slike studier. Vi har benyttet naturlig språk som er ukjent for deltagerne for å underbygge den økologiske validiteten til kunnskap om statistisk læring av språk. I disse studiene har vi benyttet norske setninger som stimuli blant amerikanske deltagere uten kjennskap til norsk språk for å undersøke læring av fremmedspråk. Vi benyttet funksjonell MR (fMRi) for samtidig å undersøke hvilke områder i hjernen som blir aktivert ved læring av et fremmedspråk. I slike studier ser vi at mennesker kan identifisere enkeltord og grammatiske strukturer i en talestrøm etter bare få minutters eksponering til et ukjent språk.

Den første studien (Plante, Almryde, Patterson, Vance, & Asbjørnsen, 2015) ser vi hvordan aktiveringen flytter seg gradvis til venstre hjernehalvdel ved gjentatte eksponeringer til fremmedspråket, noe som kan indikere at hjernen i stigende grad oppfatter dette som «språk» og ikke tilfeldige lyder.

Fonotaktisk probabilitet og muligheter for å predikere hvilke språklyder som følger hverandre bidrar til å identifisere enkeltord i flytende tale (Plante, Patterson, et al., 2015). Ord består av stavelser, og sannsynligheten for at den første stavelsen i et ord følges av den andre er høy. Hvilken stavelse som kommer etter et ord som begynnelsen på neste ord er lav. Dette kalles den fonotaktiske probabiliteten for stavelsene. Manipulasjon av fonotaktisk probabilitet påvirker læringen våre muligheter til å identifisere ord i flytende tale og har implikasjoner for læring av språk og selv om forekomsten av alle elementene i fremmedspråket er holdt konstant. En slik endring i læringsbetingelsene har også store implikasjoner for hvordan hjernen blir aktivisert under utføringen av oppgaven.

Voksne med språkbaserte lærevansker lærer i prinsippet språk på samme måte som voksne med en typisk utvikling (Plante, Patterson, Sandoval, Vance, & Asbjørnsen, 2017). Deltagerne med språkvansker var i stand til å identifisere ord i talestrøm på fremmedspråk, og tok i bruk de samme nettverkene i hjernen ved utføringen av læringsoppgaven, Forskjellen vi kunne avdekke var at mennesker med en språkvansker aktiviserte de ulike delene av nettverket på en litt annen måte, og hadde behov for noe mer eksponering for å oppnå samme læringsresultatet.

Plante, E., Almryde, K., Patterson, D. K., Vance, C. J., & Asbjørnsen, A. E. (2015). Language lateralization shifts with learning by adults. Laterality: Asymmetries of Body, Brain and Cognition, 20(3), 306-325. doi:http://dx.doi.org/10.1080/1357650X.2014.963597

Plante, E., Patterson, D., Gomez, R., Almryde, K. R., White, M. G., & Asbjørnsen, A. E. (2015). The nature of the language input affects brain activation during learning from a natural language. Journal of Neurolinguistics, 36, 17-34. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.jneuroling.2015.04.005

Plante, E., Patterson, D., Sandoval, M., Vance, C. J., & Asbjørnsen, A. E. (2017). An fMRI study of implicit language learning in developmental language impairment. NeuroImage: Clinical, 14, 277-285. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.nicl.2017.01.027