Målevitenskap og instrumentering

Industriell tomografi er tverrsnitt-avbildning av objekter eller prosessparametre. Tomografisk avbildning av objekter gir en unik mulighet til å undersøke kompleksiteten i en struktur uten å måtte invadere objektet.  Dette resulterer i tverrsnittbilder av prosesser som fører til bedre sanntids inspeksjon, overvåking og prosessregulering. Dette gir forbedret produksjon og mer effektiv bruk av tilgjengelig prosesskapasitet.  Tomografiske systemer kan også benyttes til utvikling og verifisering av prosessteorier og -modeller, samt til utvikling og forbedring av prosessinstrumentering. Ved Fysisk institutt i Bergen er flerkomponent strømningavbildning i rør og fasehøydeavbildn ing i separatorsystemer de sentrale anvendelser av tomografiske prinsipper. Det er utviklet og bygget en "dual-mode" tomograf basert på målinger av kapasitans og gamma-absorpsjon, for avbildning av strømning i rør. Bildet viser rekonstruksjonen av to gassbobler (svart) i en væskestrømning, målt med gammastråletomografen.

Sensor- og detektorutvikling er nært tilknyttet ønsket om raskere og mer nøyaktige målesystemer innen flere anvendelser (e.g. prosesstomografi). Forskningsprogrammet er særlig fokusert på kapasitans-baserte sensorer og kjernestråledetektorer.

Process- og sensormodellering er svært viktig for å oppnå mer nøyaktige målesystemer, spesielt når det gjelder å finne den optimale geometrien for et sensorsystem. For kapasitanssensorer er programvare basert på "finite-element"-metoden utviklet og resultatene blitt anvendt med hell i utvikling av fysiske sensor-prototyper. Eksperimentell testing har verifisert modellresultatene. Arbeid innen modellering av strålingsdetektorer er i en tidlig fase. En Monte Carlo simuleringspakke, EGS4, som ble utviklet for anvendelser i høyenergifysikk, brukes for å simulere strålingstransport inne i målerom til detektorsystemer.

Miljøovervåking involverer anvendelse av kommersielle eller spesiallagde instrumenter for måling av forurensing i innendørs og utendørs situasjoner. Viktige eksempler på slik forurensing er luftbårne partikler (aerosols) fra kjøretøy og andre kilder, og naturlige radongassforekomster i bygninger. Målet med overvåkingsaktiviteter kan være

1. å generere vitenskapelig gyldig data om miljøet til anvendelse for politikere og myndigheter,
2. å etablere et grunnlag for å identifisere fornuftige metoder for reduksjon av forurensing, eller
3. å skaffe praktisk erfaring i bruk av overvåkingsutstyr med tanke på å forbedre involverte metoder og/eller teknologier.