Compensatio lucri cum damno - fradrag for fordel ved erstatningsutmåling

Temaet for avhandlingen er i hvilken utstrekning skal det gjøres fradrag i erstatningen for fordeler som den ansvarsbetingende begivenhet har utløst. Problemstillingen drøftes i nordisk sammenheng gjerne i tilknytning til grunnsetningen om compensatio lucri cum damno. Denne grunnsetningen går kort sagt ut på at fordeler som skadelidte oppnår som følge av skaden, skal gå til fradrag i erstatningen. Et eksempel er at det i erstatning for tingsskade gjøres fradrag for eventuelle fordeler som ligger i å få en ny gjenstand i stedet for den gamle, typisk lengre levetid, sparte vedlikeholdskostnader eller øket omsetningsverdi. Begrunnelsen er at skadelidte ikke skal tjene på skaden. Det nærmere innholdet i prinsippet om compensatio er imidlertid uklart, både nasjonalt og internasjonalt.

Det oppstilles tradisjonelt tre betingelser for at berikelsesfradrag skal bli aktuelt: Det må foreligge faktisk årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende begivenhet og fordelen, årsakssammenhengen må være rettslig (adekvat), og fordeler og tap må være komputable. Disse vilkårene kan antakelig bare betraktes som minimumsvilkår. Spørsmålet om berikelsesfradrag vil i tillegg måtte bero på en bredere rimelighetsvurdering.

Dette innebærer at rettsanvendelsen får et betydelig innslag av skjønn. Pragmatiske regler er smidige og tilpasningsdyktige, men en lite prinsipiell tilnærming til fradragsproblematikken forsterker på den andre siden usikkerheten ved rettsanvendelsen og gir svakere forutberegnelighet. En hovedambisjon med prosjektet er derfor å utvikle et analyseverktøy som kan gi visse retningslinjer for de til dels svært skjønnsmessige vurderinger som skal foretas. Tanken er å se om det ut fra prinsipielle og praktisk interessante typetilfeller kan påvises et felles argumentasjonsmønster som kan bidra til å begrense noe av den usikkerheten som i dag må sies å være knyttet til rettsanvendelsen.