Genforandringer ved føflekkreft

Dette arbeidet gir viktige bidrag til forståelsen av føflekkreft, en sykdom som har økende forekomst i vestlige land og som er den alvorligste form for hudkreft. Selv om kirurgisk behandling av den primære svulsten kurerer om lag 80 % av tilfellene, er det dårlig prognose for pasienter som får spredning. Dagens cellegiftbehandling har vært uendret de siste 30 år til tross for at den er lite effektiv med en responsrate på kun 10-15%.

Avhandlingen baserer seg på et klinisk materiale som er samlet inn over 7 år ved Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. Det er gjort en rekke genanalyser av pasientenes svulster, og resultatene er sammenlignet med tilgjengelige kliniske parametre. I avhandlingen er det påvist en sammenheng mellom uttrykking av visse gener og lang overlevelse. Det er også påvist en sammenheng mellom god behandlingseffekt og en hittil ukjent genfeil i disse svulstene, og det er funnet noen verktøy for å velge rett behandling til ulike pasientgrupper med denne sykdommen både i forhold til dagens behandling og i forhold til behandling som er under utvikling.

Nye behandlingsmetoder mot denne kreftformen er under utvikling, og det er særlig to medikamenter med helt forskjellige virkningsmekanismer som virker lovende basert på resultater fra tidlige utprøvingsstudier. Begge preparatene må gjennom ytterligere utprøving før de blir tilgjengelige utenom utprøvingsstudier. To av arbeidene som inngår i avhandlingen undersøker gener som har med virkningsmekanismen til disse preparatene å gjøre. Resultatene kan komme til å danne grunnlag for hvilke pasientgrupper som skal tilbys denne behandlingen når og hvis medikamentene blir tilgjengelige.

Personalia:
Christian Busch er fra Sandefjord og utdannet lege ved Universitetet i Bergen i 1996 og spesialist i plastikkirurgi fra 2006. Han har tidligere hatt ansvaret for den kirurgiske behandlingen av ondartet føflekkreft ved Haukeland Universitetssykehus, men arbeider i dag som overlege ved Klinikk Bergen, Nesttun. Arbeidet utgår fra Institutt for indremedisin ved Det medisinsk-odontologiske fakultet og Molekylærbiologisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet.