Nyhet

Intervju: Om klimaskam blant eldre og yngre

Hvordan blir språkbruk om skam i spørsmål om klimaendringer mottatt av eldre nordmenn (65+), og hva utretter det å snakke skam? Burde man heller snakke om ansvar og skyld?

Kjersti Fløttum, research group leader for LINGCLIM.

Bilde: Professor Kjersti Fløttum.

Foto/ill.:

Private: Kjersti Fløttum.

Hovedinnhold

Av Emil PerronOppdatert: 13.02.2023 (Først publisert: 03.01.2023)

Framtida har skrevet en nyhetsartikkel om språkbruk vedrørende skam i spørsmål om klimaendringer.

Forskningsgruppeleder ved LINGCLIM og prosjektleder for CLIMLIFE ved UiB, professor Kjersti Fløttum, har blitt intervjuet av framtida.no om en undersøkelse gjennomført av LINGCLIM om forståelsen av skam og skyld i spørsmål om klimaendringer hos eldre nordmenn (65+).

Undersøkelsen viste at de fleste forstår språkbruken om skam som negativ, selv om et mindretall kan se det som positivt dersom det "vekker folk". Andre begreper som "ansvar" og "skyld" dukker også opp i drøftingen.

Artikkelen løfter også frem reaksjoner fra yngre studenter. LINGCLIM har tidligere publisert en rapport om en undersøkelse av skoleelevers holdninger til spørsmål om klimaendringer.

Du kan lese hele artikkelen her: https://framtida.no/2023/01/02/skepsis-til-klimaskam-eg-mister-mykje-gle...