Hjem
Meteorologi

- Det beste med å ta PhD er arbeidsmiljøet.

Giulio tar doktorgrad i meteorologi og forsker på orografisk nedbør.

Hovedinnhold

Navn: Giulio Nils Caroletti

Alder: 32

Utdanning: Master i fysikk med oppgave om atmosfærefysikk fra Universitet i Modena og Reggio Emilia (Italia). Det var en 5-årig master uten en mellomliggende bachelor.

Tar PhD i: Meteorologi

Veiledere: Idar Barstad og Joachim Reuder

 

 

Hvorfor valgte du å studere meteorologi?

Jeg valgte i utgangspunktet fysikk fordi jeg ville studere astrofysikk, men etter en stund oppdaget jeg at atmosfærefysikk var ganske interessant.

Hvorfor skal nye søkere ved UiB velge meteorologi?

Jeg synes det er et overraskende vidstrakt tema, med noe som kan interessere alle. Alt fra instrument-fanatikere til mer teoriorienterte skrullinger som meg selv.

Hvorfor valgte du å ta PhD?

Jeg liker miljøet på universitetet. Det er veldig stimulerende.

Fortell litt om PhD-prosjektet ditt.

Hovedsakelig handler det om orografisk nedbør. Det finnes en stilig modell, Smith-Barstad-modellen, som håndterer den orografiske løftingen av fuktig luft gjennom Fouriertransformasjoner på en interessant måte, og vi ser på egenskapene den har. Jeg gjør også generell forskning på emnet og prøver å øke kunnskapen min innenfor statistikk (fortsatt lang vei igjen…).

Hva er det beste med å ta PhD? Hva er utfordrende?

Jeg synes det beste er arbeidsmiljøet, muligheten til å møte mennesker fra mange ulike land som samarbeider og ikke konkurrerer (i hvert fall i større grad enn i ”den virkelige verdenen”). Det som er utfordrende er å kunne passe tiden og fokusere på prosjektene. Det er veldig lett at tiden flyr.

Hva er planene dine etter endt doktorgrad?

Forsøke å bli i universitetsmiljøet, tenker jeg. Uansett, jeg kjemper så hardt med å holde fokus på doktorgraden at jeg har ikke tenkt så mye på hva som skjer etterpå.

Har du noen gode råd til masterstudenter som vurderer å ta doktorgrad?

Jeg tenker at motivasjonen for å ta doktorgrad er mange, men det er bare en grunn som ikke er bra og det er å ”slå i hjel tid” mens du tenker på hva du vil gjøre i livet. Det er ikke bare du som må ofre 3-5 år av livet ditt til dette, det er veiledere, forskningsgrupper og administrasjon som gir råd, betaler og tilbringer tid med deg. Begynnelsen er spesielt tidkrevende for andre, så selv om du kan begynne og si ”ok, dette er ikke noe for meg”, så kan du ikke gjøre det hvis du allerede vet fra starten av at du vil gjøre noe annet.