Hjem
Forskningsgruppen for retorikk, demokrati og offentlig kultur
Artikkel

Barnet som taler

Medlem av Forskningsgruppen Ida Andersen ser nærmere på Barnas nyttårstale fra 2022 og diskuterer hvordan barns taler kan og bør vurderes.

Illustrasjonsbilde
Foto/ill.:
Photo: Taylor Flowe via Unsplash

Hovedinnhold

Det er en tendens i vår tid at barn gis større rom som talere. Men skal barns taler vurderes? Det mener gruppemedlem Ida Andersen i artikkelen Barnet som taler

Som utgangspunkt, ser Andersen på Barnas nyttårstale fra 2022. Barnas nyttårstale er en del av en samfunnsmessig tendens der barn i økende grad gis en offentlig talerposisjon – ofte som et resultat av ambisjoner om å styrke barns evner og muligheter til å utøve såkalt retorisk medborgerskap (rhetorical citizenship). I dette begrepet ligger normative forventninger om at medborgerne skal ha mulighet til ytre seg og gjøre sine stemmer hørt i demokratiet. Men når barn stadig oftere opptrer som retorer i offentlig debatt, aktualiseres spørsmål om hvordan vi, som retorikere, skal forholde oss til deres retorikk: Hvordan skal vi vurdere deres ytringer? Hvilke kvalitetskriterier skal vi legge til grunn? Er det i det hele tatt legitimt å kritisere barns ytringer?

Les Andersens tanker rundt disse spørsmålene ved å trykke her.