Seminar: What are courts for?
Hovedinnhold
Domstoler er en nøkkelinstitusjon i demokratiske samfunn og rettsstaten: de de løser konflikter, håndhever lover og fungerer som den tredje statsmakten. En rettsstat forutsetter at hver enkelt har en reell mulighet å håndheve, får gjennomslag for sine rettigheter og at ingen, heller ikke statsmakten, står over loven. Rettssystemer består imidlertid i økende grad av andre organer enn domstoler og de tvister løses ved bruk av andre prosesser enn den tradisjonelle domstolprosessen. I mange land, som Tyskland og Nederland, har antallet innkommende sivile saker vært jevnt synkende, spesielt saker om forretningsforhold, noe som reiser spørsmålet om dagens domstoler fortsatt er et relevant organ. Det er en frykt for at rettsnormene ikke vil bli tilstrekkelig utviklet i fremtiden hvis visse saker ikke kommer til domstolene lenger. Disse utviklingene reiser også spørsmålet om bare domstoler tilbyr rettferdig tvisteløsning og rettshåndhevelsestjenester eller har viktige samfunnsroller utover å løse individuelle tvister. I hvilken grad kan domstolenes funksjoner privatiseres og utføres av private nemnder, meklere og voldgiftsdommere?
På seminaret What Are Courts For? diskuterte en gruppe forskere de forskjellige institusjonene som utøver domstolsfunksjoner og rollen som domstoler kan og bør spille i samfunnet. Professor Jørn Øyrehagen Sunde (Universitetet i Oslo) forklarte hvordan funksjonene og rollene til domstoler har endret seg fra ættesamfunnet til dagens internasjonaliserte rettssystem.
Et panel bestående av Bart Krans (Leiden Universitet), Tore Lunde og Magne Strandberg (begge Universitetet i Bergen) diskuterte hvordan klagenemndenes bidrag til rettsstaten. Paneldeltakerne var enige om at selv om slike organer gir effektiv, spesialisert rettferdighet, kan de fragmentere rettssystemet, og noen av de institusjonelle garantiene er for svake.
Høyesterettsdommer Nina Betetto (Slovenia) argumenterte, basert på erfaringer i Slovenia og andre steder, at vi ikke bør spørre om mekling er egnet, men hvor mye mekling det bør være, og hvordan man skal velge saker for mekling. Hun argumenterte for at mekling ikke kan erstatte domstoler helt.
Ola Mestad (Universitetet i Oslo og Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland) forklarte hvordan ikke-domstoler kan bidra til å håndheve ESG-regler ved å utnytte sin myke makt, og blant annet at de kan ekskludere selskaper allerede når risikoen, for eksempel for brudd på menneskerettigheter, er uakseptabelt høy.
Anna Nylund (Universitetet i Bergen) diskuterte kompleksiteten i rettssystemet og hvordan dette har konsekvenser for individer og små (og mellomstore) bedrifter, og understreket behovet for å utvikle kvalitetsstandarder for å sikre tilgang til tvisteløsningsprosesser av høy kvalitet.
Andreas Paulus (Universitetet i Göttingen) drøftet konstitusjonelle domstolers rolle i å beskytte minoritetsrettigheter ved å begrense den utøvende og lovgivende makten og beholde konstitusjonell lov som relevant for dagens samfunn. I denne forbindelse er utnevnelsesprosedyrer og lengden på utnevnelser for dommere av stor betydning.