Hjem
Fornminneseksjonen

Sotrasambandet

Naturvitenskap

Hovedinnhold

Geologer og botanikere på feltet

Flere ulike fagfelt innenfor naturvitenskap er knyttet til de arkeologiske undersøkelsene på Sotrasambandet. Disse kan grovt deles inn i tre kategorier: vegetasjonshistorie, geologi og osteologi. I tillegg vil ulike kjemiske analyser og mikromorfologi benyttes dersom avsetningene på boplassene viser seg å være egnet for slike analyser.

Parallelt med våre undersøkelser i Arefjordspollen har geologene Jan Mangerud og John-Inge Svendsen boret i den store myren ved Lok 8 for å belyse strandforskyvningen i området. Borekjernene ble tatt opp ved hjelp av et såkalt russerbor, og lagfølgen i disse kjernene er beskrevet og fotodokumentert. Ved å studere disse har geologene fastslått at da isen trakk seg tilbake fra området for ca 11 400 år siden, var dagens myr ved Arefjorden en del av et fjordbasseng. Etter en tid ble selve myren isolert fra sjøen og siden forvandlet til en innsjø. Innsjøperioden varte imidlertid ikke særlig lenge, for sjøsedimenter ble påvist i lag over innsjøsedimentene. Bunnen på disse lagene er påvirket/erodert av en voldsom tsunami som oppsto da deler av kontinentalsokkelen raste ut vest for Kristiansund for 8200 år siden. Denne hendelsen er bedre kjent som Storeggaraset, og vi kommer til å lage en egen sak om denne her på siden. Selve tsunamihendelsen inntraff i periode med stigning av havnivå, og myren ble påny en del av saltvannsbassenget i ca 2000 år før sjøen trakk seg tilbake og det ble brakkvann, ferskvann og til slutt gjengroing med torvdannelse for ca 5000 år siden.

Også botanikerne Anette Overland og Lene Synnøve Halvorsen har boret i myren ved Lok 8 og har hentet ut en sammenhengende borekjerne som går gjennom alle myrens ulike sedimenter. Kjernen inneholder potensielt sett mye informasjon om det miljøet menneskene levde i. Botanikerne håper å kunne belyse hvordan menneskene tilpasset seg til miljøet ved Arefjorden, hvordan de utnyttet landskapet og hvordan de endret vegetasjonen over tid. De paleobotaniske analysene omfatter pollenanalyse og analyse av makrofossiler. Makrofossiler er et begrep som betegner frø, blad og kvister, dvs små vekstrester. Men det er sannsynligvis pollenanalyse som har det største potensialet i forbindelse med våre steinalderundersøkelser. Pollen fra ulike vekster kan bevares i lang tid i våte miljøer, og man får en ny tilvekst av pollen fra vegetasjonen omkring hvert år. Dette betyr at man kan studere landskapets forandring i forhold til overordnede klimatiske variasjoner og menneskenes påvirkning og tilpasning til disse i et langtidsperspektiv.

 

There are various natural scientific investigations linked to our project. In parallel with the excavations in Arefjordpollen, geologists Jan Mangerud and John-Inge Svendsen have drilled in the marsh adjacent to site 8 in order to clarify the shore displacement process in this particular area. Among other things, they have found Storegga tsunami deposit in cores. Even botanists Anette Overland and Lene Synnøve Halvorsen have collected a core sample from the same marsh. They are studying how people here adapted to their environment, how they used it as well as investigate if and how people affected vegetation and changed the landscape during the Stone Age.

 

Tilbake til startsiden