Sotrasambandet
Hovedinnhold
Yngre steinalder på Bildøy
Overgangen til yngre steinalder (neolitikum) defineres som oftest av innføringen av jordbruk og husdyrhold. I deler av Øst-Norge skjer dette omkring 4000 f.Kr. Disse eldste sporene vage og finnes først og fremst i de gode jordbruksbygdene på det sentrale Østlandet og rundt Oslofjorden. Men yngre steinalder i dette området forbindes også med nye redskapstyper som slipte flint- og bergartsøkser og keramikk.
På Vestlandet er det lite som tyder på at jordbruket får stor økonomisk betydning før mot slutten av yngre steinalder (ca. 2000 f.Kr.). Slipte flintøkser og keramikk finnes likevel på de store fangstboplassene allerede fra begynnelsen av perioden, noe som tyder på kulturell og økonomisk kontakt med jordbrukende samfunn lenger sør. I tillegg er slipte skiferspisser en del av det neolittiske inventaret på vestnorske boplasser, noe som tyder på kontaktlinjer mot fangstsamfunn i nord og øst.
De to store boplassene som nå undersøkes på Bildøy (lok 11 og lok 13) har sin mest omfattende bruksperiode i eldre steinalder (mesolitikum), men de har også vært i bruk i yngre steinalder. Det er liten tvil om at disse lokalitetene, med sin plassering ved svært ressursrike tidevannsstrømmer, har vært fangstboplasser hvor menneskene har levd av fiske, jakt, fangst og sanking. På begge boplassene finner vi neolittiske elementer som slipte skiferspisser og slipte bergartsøkser i de yngre fasene. De fleste skiferspissene har rombisk tverrsnitt og mothaker, noe som er karakteristisk for skiferspisser i den mellomste fasen av yngre steinalder (mellomneolitikum 3300-2300 f.Kr.). På Vestlandet blir også et nytt råstoff, rhyolitt, tatt bruk i yngre steinalder. Dette er en lokal bergart, hentet fra fjellet Siggjo på Bømlo. Rhyolitt er representert på begge de undersøkte boplassene. Dette råstoffet har en del av de samme kvalitetene som flint, og ble brukt til å lage pilspisser (tangespisser), kniver og skinnskapere.
På Lokalitet 13 ved Bildøysundet har det i tillegg blitt funnet keramikk i den neolittiske fasen. Så langt har det kun blitt funnet seks skår, men vi har bare så vidt begynt å undersøke de neolittiske lagene. Keramikkskåret som vises i 3D-modellen er et randskår på ca. 2 x 1,5 cm. Godset er middels grovt, og er magret med kvarts og mulige organiske fibre. Ornamentikken består av horisontale streker på innsiden av skåret, som kan være avtrykk laget med fingernegler. Skåret har rester av sot og matskorpe på overflaten. Dette er interessant fordi det gir oss muligheter for radiokarbon-datering (C14-metoden) av det organiske materialet, samt å utføre kjemiske analyser som kanskje kan avdekke pottens innhold.
I 2018 skal vi undersøke flere boplasser som har tykke neolittiske kulturlag på Sotrasambandet. Disse representerer trolig et viktig kildegrunnlag for å studere de omfattende kulturelle og økonomiske prosessene fangstsamfunnene gjennomgikk i overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Dette er de første sporene etter den prosessen som kulminerer i jordbruk som en viktig økonomisk faktor også på Vestlandet.
Two of the largest settlement sites studied within the Sotra project, site 11 and 13, have their most extensive periods of use in Mesolithic (older Stone Age), but we have also started to document Neolithic (younger Stone Age) phases. At both sites, we find Neolithic artifacts such as arrowheads of slate and polished-stone axes. Furthermore, in Western Norway, a new raw material, rhyolite, is taken into use during the younger Stone Age, and we find rhyolite at both sites. In addition, at site 13, Neolithic sherds of ceramics have been found: sherds of rough as well as of somewhat finer quality and some with decoration.
