Sotrasambandet
Hovedinnhold
Dateringsresultater
Gjennom feltsesongen 2017 ble det samlet inn totalt 110 prøver for radiologisk datering fra de to store lokalitetene (11 og 13) som har blitt undersøkt på Bildøy. Prøvene ble primært tatt ut fra snitt gjennom kulturlag og strukturer (f.eks. stolpehull og ildsteder). 61 prøver har foreløpig kommet i retur fra to ulike laboratorier i henholdsvis USA og Polen.
Et viktig poeng når det gjelder radiologisk datering, eller karbondatering, er at treets egenalder eller levetid vil kunne påvirke prøvens alder. Prøver som kun inneholder trekull må derfor først vedartsbestemmes. Gjennom mikroskop plukker en da ut treslag som har relativt kort levetid, f.eks. bjørk eller hassel, mens en prøver å unngå treslag som har lang levetid, f.eks. eik eller furu. Det som imidlertid ble prioritert var prøver som hadde brent hasselnøttskall, dette gir særlig god nøyaktighet når det gjelder å bestemme alder (+/- 30 år).
Lokalitet 11: Fra Lokalitet 11 har 29 prøver blitt radiologisk datert, og det ble prioritert å ta ut prøver i tette sekvenser for å få fanget opp ulike bruksfaser. Denne metoden gir et godt statistisk datagrunnlag for videre analyser. Det ble tatt ut tre slike sekvenser fra profilene i det sentrale området av Lokalitet 11. Dateringsresultatene samler seg innenfor to ulike perioder av eldre steinalder (seinmesolitikum), og knytter seg i stor grad til en lagdeling som også kunne observeres i felt.
De massive kulturlagsavsetningene i bunnen av tuften ble datert innenfor perioden 5900-5000 f.Kr. Den eldste fasen på boplassen er altså nesten 8000 år gammel. Bunnen av tuften og ildstedet, samt et tilhørende stolpehull, er datert til denne eldste fasen. Etter denne fasen er det opphold i bosetningen, og det legger seg torv over boplassen. Omtrent 500 år seinere, i perioden 4500-4000 f.Kr., er det en ny bosetningsfase, og det blir avsatt et nytt kulturlag over torven. I tillegg har lokaliteten en yngre bruksfase fra eldre jernalder (romertid og folkevandringstid) med dateringer innenfor perioden 180-545 e.Kr. Denne fasen er trolig knyttet til avsviing av vegetasjon for å skape beite for husdyr
Lokalitet 13: Fra Lokalitet 13 har 32 prøver blitt radiologisk datert. Dateringsresultatene faller innenfor tre ulike perioder av steinalderen. De to eldste bruksfasene er datert til siste halvdel av seinmesolitikum, 5500-4300 f.Kr., og er knyttet til en tuft med kulturlag, stolpehull og mulig ildsted. Det ser imidlertid ut til å være et opphold i bosetningen mellom 4800 og 4500 f.Kr.
Etter 4300 f.Kr. er det igjen ett opphold i bosetningen på lokaliteten, og den tredje bruksfasen er datert til 3900-3000 f.Kr., altså tidlig- og mellomneolitikum. Denne fasen har vi først og fremst fanget opp i et avfallsområde (mødding) som ligger på lokalitetens nedre del.
Foreløpig samlet vurdering: Foreløpig kan vi si at Lokalitet 11 har den eldste bruksfasen fra 5900 f.Kr., men med et opphold i perioden 5000-4500 f.Kr. Omkring 5500 f.Kr. får vi også bosetning på Lokalitet 13, men med et opphold mellom 4800-4500 f.Kr. Slik bildet ser ut nå har altså begge lokalitetene et opphold i bosetningen i samme periode - hva kan dette skyldes? Det er nettopp slike mønstre i våre data vi er på jakt etter under analysearbeidet, og dette er en av flere problemstillinger vi vil jobbe videre med fremover.
Det er imidlertid flere forhold som kan nyansere og endre dette bildet i feltsesongen 2018. Hvordan vil dateringsbildet se ut når vi åpner opp de nedre områdene på Lokalitet 11, hvor vi forventer å finne en eller flere neolittiske bruksfaser? Og hva vil skje når vi åpner opp de øverste områdene på Lokalitet 13 som foreløpig bare er bare sporadisk undersøkt?
Erfaringsmessig vet vi at mange 14C-prøver både kan virke oppklarende og forvirrende når en skal forsøke å tegne et kulturhistorisk bilde, vi ser likevel frem til neste års feltsesong, også når det gjelder dateringsresultater.
During the field season 2017, in total, 110 samples were collected for 14C-dating from two of the largest settlement sites (11 and 13) on the island of Bildøy. 61 samples are now dated. The results indicate that site 11 was first taken into use around 5900 BC, and site 13 around 5500 BC. However, 14C-dating results also demonstrate that there has been a period – during ca 5000/4800-4500 BC – when both sites (!) seem not to have been inhabited. This rather curious and simultaneous settlement hiatus is one of the questions we will work further with during our investigation in 2018.
