Sotrasambandet
Hovedinnhold
Kleberkunst som gav fiskelykke
I byene våre finnes tallrike eksempler på kirker og katedraler med rik ornamentikk og utsmykning. Felles for de fleste er at de er bygget i kleberstein. For kleber er en myk bergart, den kan skjæres, hugges og formes med skarpe redskap. Men folk har visst å utnytte klebersteinens egenskaper lenge før kirkebyggene så dagens lys. Den eldste bruken av kleber går nemlig tilbake til eldre steinalder, og langs kysten av Hordaland finner vi ofte fiskesøkker av dette råstoffet. Disse søkkene er om lag 7000 år gamle.
Små glinsende fiskesøkker
Blant arkeologer går fiskesøkkene fra eldre steinalder gjerne under betegnelsen bønneformede søkker, og ofte har de store likhetstrekk med en kaffebønne. De er altså små med en langsgående fure, størrelsen ligger ofte mellom 1,5 – 3 cm og vekten er typisk mellom 0,5-3 gram. Selv om de fleste søkkene er enkle i utformingen, er det også en del som har ornamentikk, f.eks. hakk langs sidekantene eller sikk-sakk mønster på overflaten.
På Sotrasambandet har vi nå funnet til sammen 48 slike søkker av kleber.
Store søkker med ornamentikk
De små bønneformede søkkene er relativt enkle å organisere i grupper etter form, vekt og størrelse. Men så har en noen unntak som skiller seg fullstendig fra disse, som funnet fra en utgravning på Bjorøy i 2010. Stedet ligger rett sør-øst for Bildøy, og i et hyttegulv fra eldre steinalder ble det funnet et nevestort søkke med fantastisk ornamentikk. Søkket veier i overkant av 100 gram. Det innrissede mønsteret er sirlig utført, og minner nærmest om vikingtidens flettverksornamentikk, men dette er 6000 år før vikingtiden begynte.
I 2010 ble det stor oppstandelse da dette søkket ble funnet. Noe slik var det ingen som hadde sett tidligere. Vi var sikker på at dette var en «once in a lifetime» opplevelse. Men så, i 2017 dukket det opp nok et stort fiskesøkke med ornamentikk. Denne gangen på Lok 13 på Bildøy. Dette er enda større enn søkket fra Bjorøy, og veide nærmere 230 gram. På Bildøy-søkket er det ornamentikk på ca ¼ av overflaten. Det har en dyp langsgående fure. Vi er foreløpig usikker på hvilken bergart søkket er laget av, men det ser ut til å være et betraktelig hardere materiale enn kleber. Kanskje er det derfor bare deler av overflaten ble dekorert? For en ting er sikkert; å «risse» et mønster inn i dette søkket må ha vært betraktelig mer utfordrende enn i den myke kleberen.
En lokal kunstner?
Ser vi på selve ornamentikken på de to søkkene fremstår de som ganske like. En kunsthistoriker ville kanskje sett felles grunnelementer her? Var det en egen ”kunsttradisjon” i dette området? Kan det rett og slett ha vært samme person som for 7000 år siden lagde de to søkkene? Funnstedene på Bjorøy og Bildøy ligger om lag 5 km fra hverandre, så det er jo ikke utenkelig. Begge søkkene er funnet på/i hyttegulv, og de to søkkene, og deres funnomstendigheter, bringer oss nær menneskene som levde her i steinalderen. Vi kan jo bare drømme om hvordan andre formbare redskaper, som økseskaft, harpuner, buer, piler og padleårer kan ha sett ut. De sylskarpe flintknivene har garantert vært brukt til andre ting enn å bare skjære kjøtt og fisk med. Dessverre er slike organiske gjenstander for lengst råtnet bort - de to søkkene gir likevel et eksklusivt lite innblikk inn i en verden, og et formspråk, som i stor grad ellers er skjult for oss.
During the field season 2017, 48 soapstone sinkers for fishing were found on the Sotrasambandet project. It is a find category that is characteristic of this coastal part of Western Norway and dating to the Late Mesolithic. Most of the sinkers are small and simple, bean-shaped. But we have also found a large decorated sinker (from site 13) that has few parallels from Norway. There is only one other sinker comparable to that one - from the island of Bjorøy, just a few kilometers south from Bildøy. Both these decorated sinkers have been found close to, or inside the house structures of the same period. Maybe, these decorated sinkers were something entirely different than just functional objects?
