Hjem
Fornminneseksjonen

Håkonshellaprosjektet

På Håkonshella, ca. 15 km vest for Bergen sentrum, gjennomfører Universitetsmuseet i Bergen arkeologiske utgravinger av boplasser fra steinalderen. I hustufter, ildsteder og boplasslag blir det funnet et omfattede og variert materiale av steinredskap.

Hovedinnhold

Bakgrunnen for utgravingene?

Bakgrunnen er ny reguleringsplan for området i forbindelse med boligutvikling, nye veier med mer. Hovedtiltaket knytter seg til boligutbygging ved henholdsvis firmaet Walde Utbygning AS og Berland Bygg AS.

 

På bakgrunn av planene foretok Hordaland fylkeskommune arkeologiske registreringer i planområdet i 2001. Disse resulterte i funn av en rekke steinalderboplasser samt spor etter dyrkning fra senere tidsavsnitt av forhistorisk tid. Foruten keramikkskår besto funnmaterialet av steinredskap og steinfliser etter produksjon av slike. Riksantikvaren ga dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for fire av de påviste lokalitetene. Disse knytter seg til boplasser fra slutten av eldre steinalder (6500-4000 f.Kr.) og yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.). Utgravingene tar sikte på en nøye dokumentasjon av lokalitetene, kombinert med innsamling av gjenstandsmateriale, botaniske analyser samt ulike former for jordbunnsanalyser og kjemiske metoder.

 

Fase I av utgravingene foregikk fra oktober til midten av november i 2011. Feltarbeidet i år startet i begynnelsen av mars og vil pågå til slutten av mai. Etter feltarbeidet følger nærmere et år med etterarbeid, funnbehandling og analyser før ferdigstilling av rapport.

 

Håkonshella i steinalderen

 

Boplassen

Det graves i fire ulike boplassområder kalt lokalitet 7, 8, 9 og 9c. De feite jordmassene og de tallrike funnene av steinredskap vitner om at Håkonshella har vært et attraktivt boplassområde i steinalderen. Boplassene har trolig vært oppholdssted for flere familiegrupper og vi kan se for oss både eldre, barn og voksne. Her har de oppholdt seg store deler av året. Det må ha foregått et stort spekter av aktiviteter, fra arbeid til lek, sosiale samlinger, kult og religiøse handlinger.

 

Det maritime livet

I steinalderen lå flomålet like i nedkant av de enkelte boplassene. Beliggenheten samsvarer med steder som vært gode og skjermede havner. Håkonshella har hatt en optimal beliggenhet i forhold til fiske og fangst av sel og småhval. Sjøen har og vært viktig for ferdsel og kommunikasjon. Gjennom ferder med båt har man opprettholdt kontakt- og byttenettverk med bosetninger over store deler av Vestlandet. Mye av aktivitetene har trolig foregått i strandkanten. Mellom båter og fangstutstyr har det foregått produksjon og reparasjon av gjenstander og utstyr, sløying av fisk og partering av dyr.

 

Skogen

I skogsområdene innenfor boplassene har man kunne sanke ulike bær og nyttevekster, samt jaktet på dyr slik som hjort, elg, bever og villsvin. Skogen ga både mat, bygningsmateriell og råstoff til gjenstander og produksjon.

 

Brytningstid

Flere av boplassområdene på Håkonshella hører hjemme i en fase av yngre steinalder der det etableres store overregionale byttenettverk. Et av kontaktområdene til de vestnorske fangstsamfunnene var tidlige jordbrukssamfunn i Sør-Skandinavia. En av problemstillingene ved prosjektet vil være å belyse etableringen av de tidligste jordbrukssamfunnene på Vestlandet.

 

Foreløpige resultater

 

Lokalitet 7.

Lokaliteten ble ferdiggravd høsten 2011. Funnmateriale samt C-14 dateringer viser at aktivitetene fant sted i perioden 4000-3800 f.Kr. Det ble ikke dokumentert spor etter boligstrukturer, men kulturlaget inneholdt en stor mengde steinredskap. Over 80% av råmaterialet var rhyolitt fra Siggjo på Bømlo, ellers ble det funnet et bredt spekter av steinråstoff bestående av ulike varianter av kvarts, kvartsitt, flint og mylonitter.

 

Lokalitet 8.

Boplassområdet befinner seg på en utflating på toppen av en bakkekam. Over hele utflatingen er det fremrenset et svart fett kulturlag. Sentralt i kulturlaget avtegner det seg fyllskiftet av en rektangulær, lett nedgravd hustuft. Høyden over havet, kombinert med funnmaterialets sammensetning vitner om at lokaliteten var i bruk i slutten av eldre steinalder, trolig knyttet til det 5 årtusen f. Kr. Foruten mikroflekker og små skrapere består gjenstandsmaterialet blant annet av små bønneformede fiskesøkker, platekniver og tosidige bergartsøkser.

 

Lokalitet 9 og 9c

Lok. 9 og 9c er lokalisert seg i et smalt daldrag som på toppen ender i lok. 8. Lok. 9, med bosetningslag fra yngre steinalder befinner seg på den sentrale lett skrående flaten i daldraget. Lok 9c, avtegner i form av dyrkningsmasser fra slutten siste del av yngre steinalder (sen-neolitikum) - og bronsealder og manifesterer seg tydeligst i en bratt bakkekant like nedenfor lok 9.

 

På lok 9 er det avdekket to, muligens tre hustufter fra yngre steinalder. I tillegg er det fremrenset en rekke øvrige anlegg bestående av kokegroper, ildsteder, steinsettinger og groper. I nedkant av området er det avsatt omfattende mengder med feite kullholdige kulturlag pakket med tonnevis av nedbrutte skjørbrente stein. Funnmaterialet er rikt og variert og kan knyttets til tre ulike hovedfaser i bosettingen som har funnet sted i tidsrommet fra det fjerde årtusen til omtrent midten av det tredje årtusen før Kristus (tidlig neolitikum, mellom neolitikum a og mellom neolitikum b).

 

 

 

 

Prosjektstab

Prosjektleder    :           Morten Ramstad

Feltleder           :           Tor Arne Waraas

Feltleder           :           Camilla Zinsli

Feltleder                       Rolf L. Bade

Feltleder oppmåling       Kevin Wooldridge