Hjem
Institutt for fremmedspråk

Fagstrategi arabisk

Hovedinnhold

Arabisk er et viktig fag for de titusener av nordmenn som har arabisk som morsmål, hjemmespråk, førstespråk, andrespråk, liturgisk språk og kulturspråk. Arabisk er også et viktig språk for nordmenn med eller uten tidligere kjennskap til arabisk for å kunne jobbe og samhandle med arabisktalende innvandrere og nordmenn, og forstå den arabiske og islamske verden, det være seg i næringslivet, inkluderingssektoren, forsvar, politi, diplomati, NGOer og organisasjoner.

Arabiskprogrammet ved IF/UiB tilbyr intensiv språkundervisning fra null opp til et mellomnivå. Programmet gir studentene kompetanse i faglige verktøy til å kunne lære seg arabisk videre på egenhånd. Faget inneholder også betydelige akademiske komponenter, integrert i språkkurset, som sosiolingivstikk, bruk av fagets verktøy og KI samt noe litteraturhistorie og innsikt i ulike historiske og religiøse sjangre. Hovedprofilen er likevel rettet mot moderne standardarabisk og med en vekt på det tekstuelle.

Arabisk var igjennom en omfattende re-designprosess 2023-2024. Faget fikk positiv omtale i studiekvalitetsmeldingen fra Det humanistiske fakultet for 2024/2025 (Sak 31/25) for å ha rettet opp alle mangler fra det gamle programmet og positiv omtale for den nye og mer integrerte tilnærmingen med historie på AHKR og dermed som et godt eksempel på arbeidet med studieporteføljen ved fakultetet. Positiv omtale fikk også det nye obligatoriske utreisesemesteret med fokus på kommunikasjon og språk i felt. Faget hadde ikke opptak høst 2024, men startet med det nye programmet og med et nytt kull høst 2025. Det er generelt mye nytt som er planlagt for arabiskfaget i strategiperioden og generelt må dette først prøves ut før nye konkrete planer om endring kan legges.

Personell/ressurser
Arabiskfaget består pr. Høst 2025 av Ludmila Torlakova (fagkoordinator), Eirik Hovden og Peter Good. Fra vår 2027 pensjonerer Torlakova seg og blir ikke erstattet. 

Faget er med i den tverrfaglige forskergruppen for arabisk, islam og Midtøstenstudier (ledet av Anne Bang ved AHKR). Anne Bang og Pelle Valentin Olsen er derfor tett tilknyttet faget, men ikke en del av undervisningen på BA-programmet. Fordi Hovden også har  forskningskompetanse på før-moderne arabisk historie vil det være ønskelig å lage en timebytte-avtale med AHKR slik at Hovden kan veilede på denne tematikken på BA og MA, og undervise førmoderne arabisk historie, mens Bang og spesielt Olsen kan bidra til BAprogrammet med kompetanse på moderne litteratur og populærkultur. Da vil faget fortsatt være 1,5 stilling, men får en betydelig bredere profil og vil ha 4 ansatte. Med tanke på tallet 3 i den vedtatte småfagsordningen (3 ansatte pr. fag som minimum) vil det
være viktig å presentere faget som fullverdig, på tross av begrensningen til 1,5 ansattressurser på BA-programmet. Faget vil da også kunne tilby veiledning i litteratur og dermed potensielt kommer svært nær en full bredde med tanke på opprettelse av framtid MA-program.

Det vil være viktig å får avklart islamprofessoratet (ved religionsvitenskap). Ressursmessig har ikke dette betydning for faget, men breddemessig vil det kunne bety mye for arabiskfaget og pr. i dag er dette et stort hull i fakultetets og universitetets portefølje.
Nettarabisk (EVU-tilbud, to emner a 15 stp.) har en stillingsressurs på 0,3 (Natalia Zurawska).
Nettarabisk er basert på studentbetaling og går godt og vurderes utvidet. Faget er nå i enprosess for å indentifisere mulige utvidelser og mulige synergier med campus-programmet. Dette utrednings og planleggingsarbeidet vil være klart vår 2026.

Programmet ble først redesignet for opptak annethvert år ut fra bemanningen på 1,5. Det ble regnet nøyaktig på timeressursene og det er akkurat mulig å kjøre programmet hvert år pga det nye obligatoriske utreisesemesteret, slik fakultetet nå krever, men da er også grensen akkurat nådd på lang sikt. Ekstra ressurser, slik som en 20% lektorstilling, en stipendiat med pliktarbeid eller mer overlapp mellom campusprogrammet og nettarabisk vil være avgjørende på lengre sikt, spesielt dersom ressurser fra faget må flyttes til LES100. Programmet var også egentlig redesignet for 15 studieplasser (de egentlig tildelte studieplassene) og det store kullet (ca 30) høsten 2025 gjorde at gruppen måtte deles i to seminargrupper, noe som igjen fører til mer behov for undervisningsressurser. Faget måles bla. annet på produserte studiepoeng pr. undervisningsressurs og her ligger faget altså helt på hva som er mulig på fakultetsnivå utfra
av faget er et språkfag og et av de mest krevende språkene å lære. Her bør faget sammenlignes mer eksplisitt med japansk, kinesisk og russisk. Det vil også være viktig for faget å få avklart faget sin status vis a vis småfagsordningen. Alle andre tilsvarende små fag ved IF har fått sikret sin eksistens i tillegg til en minimumsbemanning, mot at de også tilbyr et MA-program, men arabisk-løpet mot
doktorgrad går via MA i historie og dermed faller arabisk helt utenfor ordningen. Hva dette betyr ressursmessig vis a vis andre småfag er en ting. Det er viktig at arabisk ikke ender opp med betydelig mindre ressurser til sin BA enn fag som kinesisk og japansk. Men det viktigste er å få avklart opp mot fakultets og universitetsledelsen hva det betyr at arabisk sin eksistens ikke er sikret på samme måte som disse andre fagene. Ellers er ikke investeringene i faget bærekraftig.

Forskning
Faget har en betydelig forskningsaktivitet. Høst 2025 har faget levert en NFR-søknad på en tematisk utlysning og en SFF-søknad sammen med forskergruppen som faget er en del av. Hovden har akkurat avsluttet TMF CanCode-prosjektet som i stor grad handlet om den
arabiske tekstuelle islamske rettstradisjonen. Publikasjonspoengene til faget ligger på et normalt nivå. Faget har som ambisjon å fortsette med eksternfinansiert prosjektvirksomhet. Fagets nåværende stipendiat disputerer høst 2025 og faget vil argumentere for en ny  stipendiat hjemmel for å holde oppe kontinuiteten. En av fagets tidligere BA-studenter, Ragnhild Schwendsen, har akkurat gått igjennom løpet med MA i historie og nå blitt ansatt som 4-årig stipendiat på historie tilknyttet samme forskergruppe. Dette er et eksempel på den
nære integrasjonen mellom arabisk og historie i tillegg til nåværende stipendiat Ebrahim Mansoor som også får en historiker i evalueringskomiteen. Forskingen til faget er altså tett knyttet med midtøstenhistorie. Det vil være ønskelig å også får avklart islam-professoratet (religionsvitenskap) da dette har en sentral del i porteføljen faget er en del av.

Fagstrategi/profil på BA-programmet
Arabiskfaget vil videreutvikle sin programprofil og fortsette arbeidet med studiekvalitet. Arabisk på campus tilbys kun ved IKOS/UiO og ved IF/UiB. Sammen med Nettarabisk ved UiB er dette de eneste forskningsbaserte undervisningstilbudene i Norge i arabisk. Nettarabisk
har bare 2x15 stp. BA-programmene ved UiO og UiB tilbyr videre MA- og PhD-studier på hver sin måte: Ved UiO tilbys en MA i Midtøstenstudier og ved UiB må man gå videre i historie-løpet (men med samme underviser bra BA). Programmet ved UiO skiller seg fra UiB ved å være mer orientert mot en kommunikativ/eksponeringsorientert arabiskdidaktikk, mens ved UiB er man mer orientert mot språkstrukturer, filologi, faglige verktøy og metaspråklige strategier og tenkemåter. Kontrasten mellom norsk/engelsk og arabisk står tydeligere i fokus både som fagdidaktikk og arbeidsmåte men også fokuset på det å kunne oversette kritisk og begrunne oversettelser og analyser. Dette er en profil som her unik i norsk sammenheng og som vi ønsker å fortsette med. Denne profilen henger også sammen med det videre løpet mot MA på historie ved UiB og det å kunne bruke arabiske kilder i MA-oppgaven i det som i praksis er en delvis (avhengig av studentens tema) tverrfaglig MA. Vi anser det som lite sannsynlig å få studenter som er interessert i lingvistikk på MA-nivå. På andre felt vil eksisterende bemanning kunne veilede på masternivå de aller fleste tema.

Faget regner ikke med å kunne få noen nyansettelser jmf. fakultetets faglige bemanningsplan, derfor gir det ikke mening å lage planer for rekruttering av en hel, ny førstestilling. Men faget trenger ressurser i form av en delvis lektorstilling, og da gjerne noen som har arabisk som morsmål. Dersom noen av prosjektsøknadene går igjennom må Hovden uansett frikjøpes. Det vil være en fordel å ha 1-2 personer tilgjengelige i Bergen som en vikarpool og det er et mål for faget og identifisere og gjøre seg kjent med disse.

Vi ønsker å fortsette å videreutvikle den faglige profilen til faget. Her må vi først kjøre en eller to sykluser av programmet for å deretter revidere helheten basert på evalueringer