Hjem
Geofysisk institutt
Unge forskere

Drevet av vinden

I Golfstrømmen strømmer vannet nordover for å erstatte vann som synker i De nordiske hav. Men strømmen drives også av vinden som blåser over havet, og i noen områder kan vinden være den sterkeste drivkraften. Carina Bringedal studerer vindens innflytelse på havsirkulasjonen ved inngangen til Norskehavet.

Portrettfoto Karina Bringedal
Carina Bringedal, postdoktor ved Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret
Foto/ill.:
Eren Ucar

Hovedinnhold

Navn: Carina Bringedal
Nasjonalitet: Norsk
Prosjekttittel: Mechanical forcing and atmosphere-ocean interactions of the North Atlantic Thermohaline Circulation (NORTH)

Kan du beskrive prosjektet ditt?

Golfstrømmen er en del av den termohaline sirkulasjonen i Nord-Atlanteren, der varmt, salt vann strømmer nordover. Det varme vannet mister varme til atmosfæren i De nordiske hav, synker når det blir kaldere og tyngre, og strømmer så sørover igjen i dyphavet. Varmen som frigis gir Europa et relativt mildt klima.

Selv om sirkulasjonen drives av endringer i vannets tyngde (eller egentlig: tetthet), kan variasjoner i sirkulasjonen oppstå på grunn av eksterne krefter som vind. Observasjoner av den termohaline sirkulasjonen i Nord-Atlanteren tilsier at strømmen av vann over Grønland-Skotland-ryggen påvirkes av vinden. Målet med mitt prosjekt er å indentifisere og formulere hvordan pådraget fra atmosfæren påvirker den nordlige delen av den termohaline sirkulasjonen. Hvis vi kan forstå mekanismene for utveksling av vannet, vil vi bedre kunne forutsi hvordan systemet vil reagere på klimaendringer, og hvor stabil sirkulasjonen er overfor avvik.

I en større sammenheng, hvor er din brikke i puslespillet?

Man har sett for seg at den nordlige, termohaline sirkulasjonen kan bli svekket ved at det vil bli mer ferskvann i havet i nord i fremtiden, både fordi is smelter på Gønland og fordi det vil bli mer nedbør. Imidlertid avhenger sirkulasjonen av flere faktorer, som hvor mye varme og salt som fraktes nordover med Golfstrømmen, av vinden og av hvordan havet og atmosfæren virker sammen. Det er ikke noe enkelt svar på dette. Målet med mitt prosjekt er å forstå bedre hvordan den termohalinske sirkulasjonen virker sammen med atmosfæren, og mulige tilbakekoblinger mellom dem. Dette kan bidra til å forutsi hvordan den termohalinske sirkulasjonen vil utvikle seg under klimaendringer.

Hva synes du er mest interessant ved arbeidet ditt?

Fordi den termohalinske sirkulasjonen i Nord-Atlanteren er så viktig for klimaet i Nord-Europa, og spesielt i Norge, er det veldig interessant for meg å forske på et tema som i så stor grad kan påvirke klimaet her hos oss. Det er motiverende å fokusere på noen man føler en slik nærhet til, og dette gir det en mer praktisk tilnærming.

I en større sammenheng er den termohaline sirkulasjonen også viktig for det globale klimaet, og forskere i hele verden interesserer seg for den. Med så mange forskere som fokuserer på beslektede tema, får jeg en stimulerende atmosfære å forske i.

Denne saken er også publisert på Bjerknessenteret for klimaforskning sine nettsider.

Her kan du lese mer om våre unge forskere.