Crookes rør

Crookes eksperimenterte med vakuumpumper og klarte å oppnå høyvakuum, som førte til oppdagelsen av "katodestråler" - som senere viste seg å bestå av elektroner. Crookes rør er konstruert for å demonstrere dette. Elektroden i den spisse enden (katoden) kobles til den negative polen på en høyspenningskilde. Den andre elektroden (anoden) kobles til den positive. Med høy nok spenning vil elektroner fra katoden rives løs. Disse blir aksellerert i det elektriske feltet og treffer glassrøret som en diffus elektronstrøm. Glasset lyser opp (fluoriserer) når det treffes av elektroner. Malteserkorset av metall kan vippes inn i elektronstrømmen, og kommer til syne som en skygge på skjemen - noe som viser at elektronene har beveget seg i rette linjer.

Med små modifikasjoner kan røret få andre funksjoner. Erstatter vi korset med elektriske eller magnetisk avbøynings- og fokuserings-systemer, og legger et lag som fluoriserer sterkere på enden av røret får vi et katodestrålerør som hittil har vært hovedenheten i fjernsynsmottakere og dataskjermer (erstattes nå av flate LCD- og plasma-skjermer). Erstattes malteserkorset av en vannkjølt elektrode av wolfram, samt bruker mye høyere spenning, har vi et røntgenrør.