Prosjekter

Torgeir Uberg Nærland: Media Poverty: media use and citizenship in conditions of deprivation

Media Poverty examines how conditions of poverty affect people’s possibilities to enact informed and active citizenship through their use of the media.

This project will study media use in condtions of poverty through a multi-method, comparative design, using Norway as critical case. Media Poverty is organised in four work packages. In the first, we statistically map media use patterns among poor citizens. In the second, we examine qualitiatively how media use is embedded in everyday conditions of poverty, and how these conditions afford public (dis)connection. In the third, we test causal relationships between access to news and electoral participation among disconnected citizens, through a nationwide field experiment. In the last work package, we develop and recommend policy measures that target the real-life barriers of citizens living in poverty.

STUDENTAR, KLASSE, LIVSSTIL

I 1998, som del av Kulturell uorden-prosjektet gjorde Jostein Gripsrud og Jan Fredrik Hovden ein studie av studentar i Bergens kulturelle livsstilar og klassebakgrunn gjennom ein survey, intervju og etnografisk materiale. Det er ein av dei tidlegaste døma i Noreg på bruk av Pierre Bourdieu sine teoriar og metoar (inkl. korrespondense analyse) frå Distinksjonen (1984, på fransk i 1979). Studien demonstrerte nokså liknande klasseprega mønster som i Frankrike, både når det gjald bruk og haldningar til kultur, og val av studiestad. Studien vart fylgd opp i 2008 (som del av prosjektet DigiCult) og demonstrerte at Internetts populære gjennombrot i liten grad verkar føre til demokratisering av kulturen, trass i mange sine forhåpningar om dette, også når det gjaldt nye nettbaserte praksisar (som lesing av nettaviser). Studien vart gjenteken i 2020 (med støtte frå RAM), og viser at mønstera er svært robuste, også i auken av studentmassen og nye teknlogiske nyvinningar for spreiing og bruk av kultur (som sosiale medier og strøymetenester). Studiane har vore basis for ei rekkje vitskaplege artiklar, intervju og andre formar for popularisering.

Rune Søholt: Social Media Poverty: Exploring social media practice and public connection among citizens living in poverty

Social Media Poverty-prosjektet skal utforske praksis på sosiale medier blant borgere som opplever fattigdom, samt hvordan fattigdom påvirker offentlig tilknytning. Media er et viktig bindeledd til samfunnet utenfor borgernes egne private sfærer. Mediebruk er dermed en viktig faktor som former borgernes orientering mot det offentlige og politiske livet, det som kalles offentlig tilknytning, og avgjørende for utøvelsen av informert og aktivt medborgerskap. Sosiale medier har med tiden blitt en dominerende kilde for nyheter og annen informasjon. Dette gjør også sosiale medier til en viktig faktor å utforske i sammenheng med offentlig tilknytning. I Norge, så vel som i andre land, er borgere som opplever fattigdom systematisk knyttet til lav politisk deltagelse og til offentlig frakobling. Men vi har, per nå, lite kunnskap om hvordan fattigdom påvirker de berørte borgernes mediebruk generelt og særskilt om deres bruk av sosiale medier. Social Media Poverty-prosjektet utforsker dette gjennom omfattende kvalitative undersøkelser. Sammen med deltakere i Media Poverty-prosjektet, som dette prosjektet er en del av, vil vi gjennomføre 60 dybdeintervju med informanter fra et utvalg sosiodemografiske grupper i kommunene Bergen og Ullensvang.

Andreas Roaldsnes: Hva har sosial ulikhet å si for barns muligheter for deltakelse i fritidsaktiviteter og hva har deltakelse og mangel på deltakelse å si for livene deres som voksne?

Prosjektet vil gi økt innsikt i om graden av deltakelse i organiserte kultur, idrett og fritidsaktiviteter for barn og voksne er betinget av sosial bakgrunn, og hvilke faktorer som former deltakelse. Prosjektet sikter på å avdekke de viktigste barrierene for deltakelse for de barnefamiliene som deltar lite og som det offentlige har et særlig ansvar for å nå og å undersøke den eventuelle muligheten det offentlige har for å øke deres deltakelse. Videre vil jeg undersøke hvordan deltakelse innen det organiserte kulturlivet spiller sammen med barns øvrige oppvekstsvilkår og betingelser for senere overgang til voksenlivet.

Det teoretiske hovedutgangspunktet for studien er Bourdieus kultursosiologi, Putnams arbeid med sosial kapital og forskning på kulturdeltagelse mer allment. Metodisk hviler prosjektet først og fremst på analyser av en panelstudie (survey) av barnefamilier i Bergen (N=4754). Vi samlet inn første runde med data mai 2019.

Ph.d-prosjektet er finansiert av Bergen kommune og Norges Forskningsråd. Studien har barnefamilier bosatt i Bergen som viktigste analyseenhet. Deler av datasettet er tilgjengelig i aggregert form i en kartløsning for visualisering av data, der man kan undersøke variasjonen i deltakelsen til barn og unge etter geografiske enheter.

Vilde Ellingsberg: Recruitment, competence and change in the Norwegian news organisations. 

Prosjektet undersøker hvordan redaktører og ledere innenfor i ulike type redaksjoner journalistikken vurderer og vekter kandidaters erfaring, kompetanse og ferdigheter i ansettelsesprosessen og karriereutviklingen til sine ansatte. Kompetanseutviklingen og endringer i kandidaters erfaringer sees i lys av de norske mediers overgang til digitale plattformer med nye prinsipper og mange mediers bruk av avanserte analyser av publikums leservaner. De vurderingene og beslutningene som tas har ikke bare konsekvenser for hvordan redaksjonene i de ulike mediehusene ser ut, men hvordan journalistikken blir utformet ikke bare i dag, men også i fremtiden.

Prosjektet er basert på casestudier av kulturjournalistikk og politisk journalistikk i Norge. Kulturjournalistikk har i de siste 10-15 årene gått gjennom store utfordringer i møte med de digitale plattformene og har derfor måtte endre strategi for å nå leserne som krever ny kompetanse blant journalistene.

Prosjektet er basert på kvalitative intervju med redaktører og ledere fra nasjonale, regionale og lokale medier med lang erfaring i mediebransjen og med ansettelser.

Kristine Widlund Klipper: Fullstendig frakoblet?  Mediebruk og offentlig tilknytning blant irregulære migranter. 

Formålet med prosjektet er å få innsikt og kunnskap om en sårbar og marginalisert gruppe det er gjort lite forskning på. Forskningen skal belyse i hvilken grad irregulære migranter har mulighet til å orientere seg mot samfunnet og koble seg på offentligheten. Mediene er en kilde til offentlig tilknytning så derfor blir mediebruk blant denne gruppen sentral i studien.

About DIGISCREENS - Identities and Democratic Values on European Screens

The international transdisciplinary project DIGISCREENS (2022-2025) focuses on how the streaming of films and TV series contributes to transform social and cultural dynamics in Europe. In particular, the project examines film and TV distribution, reception, and representation in the light of the last decades’ demands for increased diversity and inclusivity on screen.

Hovden, J. F. (2023). The same everywhere? Exploring structural homologies of national social fields using the case of journalism. The British Journal of Sociology, 1468-4446.13023.

Hovden, J. F. (2023). Worlds apart. On class structuration of citizens’ political and public attention and engagement in an egalitarian society. European Journal of Cultural and Political Sociology, 10(2), 209–232.

Flemmen, M., Hjellbrekke, J., Hovden, J. F. and Jarness, V. (2022): “Stability, Transformation, and Escalation: Norwegian Classes and Class Boundaries 2008–2020”. Class Boundaries in Europe. The Bourdieusian Approach in Perspective. London: Routledge.

Hovden, J. F and Rosenlund, L. (2021): “Class and Everyday Media Use. A Case study from Norway”. Nordicom Review.

Hovden, J. F (2021): “Dårlige borgere? Arbeiderklassen i den moderne offentligheten.” I Ljunggren og Nordli Hansen Arbeiderklassen. Oslo: Cappelen Damm.

Nærland, Torgeir Uberg Nærland (Klassekampen, 22.12.2023 “Det står noe på spill”

Roaldsnes, Andreas (Bergens Tidende, 24.5.23) “Festspillene er ikke samlende”

Hovden, Jan Fredrik (Khrono, 14.2.23) “Veksesmerter. Om lesekriser og andre kriser i akademia”

Hovden, Jan Fredrik (Klassekampen, 24.8.22) “Offentlegheitas klassetak”