Oppvarming har ført til økning av produksjonen i Barentshavet

Barentshavet er blant verdens reneste havområder som gir oss mat (fisk, krabbe, reker osv.) energi (olje og gass), biprodukter (omega-produkter og medisiner), transport og ikke minst jobber. Norge har forvaltet de marine ressursene i Barentshavet i årtier. Stor nasjonal satsing og godt samarbeid med Russland er nøkkelen til en suksessrik forvaltning.

Denne avhandlingen omhandler kartlegging og kvantifisering av krill, maneter, fiskeyngel og fisk i Barenshavet for perioden 1980-2013. De frie vannmassene kaller forskerne det pelagiske laget, og dyr som lever der pelagiske organismer. Det pelagiske laget er et viktig matfat for hele Barentshavet. Det som produseres basert på solenergien i de øverste femti meter forflyttes videre gjennom næringsnettet via trofiske forbindelser. Studien oppsummerer endringer i det pelagiske laget i de siste 37 årene, hvor Barentshavet først opplevde kalde år med mye is og så oppvarming med større området dekket med relativt varmt vann og lite is på overflaten. Innstrømning av relativt varmt Atlantisk vann tar også med seg dyreplankton fra Norskehavet og fiske-egg og -yngel fra norskekysten.

Studien viser at i kalde år er rekrutteringen til fiskebestandene dårligere og varierer mye mellom årene, mens siden 2004 har rekrutteringen vært eksepsjonelt god, flere sterke årsklasser har kommet på rekke og rad. Dette sikrer god utvikling av bestandene og mat til flere fiskearter, sjøpattedyr og sjøfugl. Biomassen av fiskeyngel kan i enkelte år være like høy som samlet biomasse av de store pelagiske fiskebestandene. To år var det rekordstore mengder av maneter, da biomassen av maneter nærmet seg 5 millioner tonn. Godt påfyll av fiskeyngel over flere år og gode beiteforhold for fisk har ført til dobling av biomassen i Barentshavet som videre har ført til gode beiteforhold for større fisk.

Avhandlingen viser at en betydelig satsing på havovervåkning har gitt unike tidsserier i verdenssammenheng, som forskere bruker til å studere endringer i kommersielle og økologisk viktige bestander.

Personalia

Elena Eriksen er født 07.01.1970 i Chernomorsk, Sovjet. Hun har mastergraden i fiskebiologi og økologi fra Astrakhan Universitet (Russland) og i fiskeribiologi og forvaltning fra Universitetet i Bergen. Hun jobbet i ti år ved det Kaspiske Havforskningsinstituttet og fokuserte på dietten hos beluga, den største av størfiskene. I 1997 flyttet hun til Norge som etterkommer av Kola-nordmenn, og siden 1999 har hun jobbet ved Havforskningsinstituttet.