Håp for tidligere diagnostisering av Sjögrens syndrom

Sjögrens syndrom er en autoimmun sykdom hvor kroppens immunsystem angriper friske celler og vev. Pasientene sliter blant annet med tørrhet i slimhinner, spesielt i munn og øye, men noen har også diverse andre plager. Som mange autoimmune sykdommer er Sjögrens syndrom vanskelig å diagnostisere tidlig i sykdomsforløpet. Symptomene viser seg først mange år etter sykdommen har oppstått. Det er viktig å finne nye markører som er spesifikke for diagnosen eller nyttige for å forutsi sykdomsutvikling. De har så potensialet til radikalt å endre hvordan vi behandler, diagnostiserer og definerer sykdommen.

Ved bruk av væskestrømscytometri undersøkte Davies mengden av ulike immunceller i perifert blod, og hvordan forskjellige signaleringsnettverk i disse cellene fungerte i pasienter med Sjögrens syndrom sammenlignet med friske individer. Davies fant at mengden av ulike grupper immunceller varierte mellom friske individer og pasienter med Sjögrens syndrom. Han viste også at immunceller fra pasienter med Sjögrens syndrom reagerte annerledes til aktiverende stimuli enn celler fra friske individer. Dessuten kunne han skille mellom forskjellige undergrupper av pasienter, noe som kan være avgjørende når det gjelder valg av behandling.

Både analyse av signalveier og mengden av forskjellige immunceller er lovende metoder for å identifisere nye markører, som kan hjelpe med diagnostisering og stratifisering av pasienter med Sjögrens syndrom.

Personalia:

Richard Davies ble født i New Zealand i 1981 og flyttet til Bergen i 2008. Han tok så en master i molekylærbiologi ved Molekylærbiologisk institutt. Etter dette begynte han som stipendiat ved Broegelmanns forskningslaboratorium, Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen, hvor han også deltok i The Bergen Research School in Inflammation. Hovedveileder har vært Silke Appel, og biveiledere var Petra Vogelsang og Roland Jonsson