Blir skoleungdommer mer konsentrerte av å spise fisk?

Det kan finnes en sammenheng mellom maten vi spiser og hvor godt vi klarer å konsentrere oss. I ungdomsårene er denne sammenhengen ekstra viktig fordi hjernen fortsatt er under utvikling, samtidig som skolepresentasjoner er essensielle for videre karriere og helse. I tillegg vet vi at skoleungdommers kosthold har ernæringsmessige svakheter i form av for høyt innhold av mettet fett og tilsatt sukker, og lite frukt, grønnsaker og fisk. Fisk kan være spesielt viktig for konsentrasjonsevnen fordi det er en god kilde til blant annet omega-3 fettsyrer, vitamin D og jod. Men de fleste studier gjort til nå har fokusert på effektene av disse næringsstoffene gitt som enkelt komponenter i form av tilskudd, som for eksempel omega-3 kapsler, i stedet for som mat.

I FINS-TEENS studien ble 481 ungdomsskoleelever tilfeldig trukket (randomisert) til å motta enten skolemåltider med fisk, tilsvarende skolemåltider med kjøtt, eller et omega-3 tilskudd i tre måneder. Konsentrasjonsevne og ernæringsstatus (blod-, hår- og urinprøver) ble innhentet før og etter intervensjonen. Studien er en av de første i sitt slag til å studere effektene av å spise fisk på konsentrasjonsevne hos mennesker.

Resultatene viste at både fiskemåltidene og omega-3 tilskuddet forbedret ungdommenes omega-3 status, og elevene som fikk fisk viste også en trend mot forbedret vitamin-D status. Elevene som fikk fisk forbedret seg mer enn de to andre gruppene i prosesseringshastighet, men små gruppeforskjeller og mangel på en doseresponseffekt mellom det faktiske inntaket av fisk gjør at flere studier må bekrefte dette resultatet før man kan konkludere med en årsakssammenheng.

Personalia
Katina Handeland (f. 1989) er oppvokst i Oslo, utdannet Cand. Scient. i human ernæring fra Københavns Universitet i Danmark (2014), og jobber nå som vitenskapelig og klinisk ansvarlig i legemiddelfirmaet Pronova BASF i Oslo. Doktorgradsarbeidet er utført på Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES) og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Hovedveileder var Dr. Jannike Øyen, biveiledere var Dr. Lisbeth Dahl, Dr. Marian Kjellevold, Dr. Ingvild E. Graff og Dr. Øyvind Lie.