Rødlista - hvordan velge hva vi vil ta vare på?

4438 arter i Norge har en særlig status; de er rødlistet. Norsk Rødliste for arter er en oversikt over arter som kan ha en risiko for å dø ut fra Norge, og listen er blant de viktigste kildene til kunnskap om arters status i Norge, og brukes aktivt som verktøy i naturforvaltningen. Men hva skjer når vi anvender en nasjonal liste på arter med en bredere utbredelse?

Våre naboland har også nasjonale rødlister, men artene har ikke nødvendigvis den samme status som i Norge. Noen er truet her, men ikke i Sverige og Finland, som for eksempel billen Eikegullbasse. Andre arter, som Hubroen, er truet i alle tre land. Ved å sammenstille informasjon fra flere land kan vi muligens gjøre mer veloverveide prioriteringer som bedre tar hensyn til artenes overordnede status, mener Tingstad. Hun undersøker i en av sine artikler i doktorgraden hvordan et Fennoskandisk perspektiv kunne påvirke prioriteringer basert på rødlisten. Videre undersøker hun hvilke habitat Fennoskandiske rødlistearter er knyttet til, og hvordan man kan ta i bruk mer av informasjonen som er tilgjengelig i rødlisten.

Og for en økolog er feltarbeid viktig. Lise Tingstad har i sitt doktorgradsarbeid også gjort feltarbeid i to skogområder; i Geitaknottane (Kvam, Hordaland) og nær Trillemarka (Sigdal, Buskerud). Her var målet å registrere forekomster av rødliste-arter i skog, og sammenligne de innsamlede data med tidligere registreringer fra samme område fra 1997-98. Det viste seg at rødlisteartene har en relativt høy dynamikk, hvilket kan bety at områder man tidligere har valgt ut for bevaring, ikke nødvendigvis har like mange (eller noen) rødlistearter på et senere tidspunkt. Dette har betydning for utvelgelsen av områder til bevaring.

Avhandlingen bidrar med ny kunnskap om anvendelsen av rødlisten som forvaltningsverktøy over tid, og bekrefter at det er et potensiale i å sammenstille rødliste-data for å komplementere informasjonen vi allered bruker. Det gjelder å utnytte Rødliste-verktøyet enda bedre.

Personalia

Lise Tingstad kommer fra Lillehammer, og er utdannet økolog fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Doktorgradsarbeidet i Bergen var både knyttet til Universitetet i Bergen og NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi). Professor John-Arvid Grytnes (UiB) og seniorforsker Ivar Gjerde (NIBIO) har vært veiledere. I tillegg har Lise samarbeidet med Professor Anders Dahlberg ved Svenska Landbruksuniversitet i Sverige.